Støre-regjeringens hydrogenfiasko: 4 år med brutte løfter og skrinlagte prosjekter

Per Øyvind Voie, Adm.dir i Vireon AS

Regjeringen Støre lovet et hydrogeneventyr. Fasiten etter fire år? Bremsene på, støtteordninger skrotet – og full stans fra de statlige aktørene som skulle lede an.

Vi har tatt for oss Hurdalsplattformen og gjort en gjennomgang av regjeringens tre mest sentrale hydrogensatsinger og hva som er status etter fire år.

Det er ikke oppløftende lesing, men vitner om en regjering som har abdisert på sine ambisjoner for norsk hydrogennæring, det grønne skiftet og å bidra til nye industriarbeidsplasser i hele Norges land.

#1. «Vi vil bidra til at Statkraft blir en industriell utvikler innen grønn hydrogen- og batterivirksomhet og trekker med seg norsk leverandørindustri til utlandet.»

Som Hydrogen24 har fortalt har Statkraft annonsert stopp i sin hydrogensatsing. Så en industriell utvikler som tar norsk leverandørindustri med seg til utlandet blir de ikke med den første. I stedet har de kansellert tidligere bestillinger, noe som svekker ordrebøkene hos Norges ledende elektrolysørprodusent.

Vurdering: Klart løftebrudd

#2.« Vurdere å etablere et statlig hydrogenselskap.»

Daværende næringsminister og nestleder i Arbeiderpartiet, Jan Christian Vestre, gikk i 2021 høyt på banen med tankene om et statlig hydrogenselskap. Det skulle i følge Vestre bidra til «å sette i gang industrielle prosjekt som private bedrifter ikke vil satse på, å tenke mer langsiktig på prosjekter som kanskje ikke er lønnsomme i morgen».

Senere kunne daværende klimaminister, Espen Barth Eide, fortelle at regjeringen også vurderte om Statkraft eller Equinor kunne ta denne posisjonen, og at ambisjonen ikke var mindre enn å gå inn i hele verdikjeden; både produksjon, distribusjon og bruk. Siden har det egentlig vært ganske stille rundt det statlige hydrogenselskapet. Og i likhet med Statkraft har også Equinor stanset hydrogenprosjekter. Mens det fortsatt er private selskaper som satser har de statlige lokomotivene ikke bare dratt i bremsen, men satt bilen i revers.

Vurdering: Klart løftebrudd

#3. «Bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt»

I Hurdalsplattformen skrev regjeringen at de skulle sikre betydelig økt utbygging av fylleinfrastruktur langs kysten, for å stimulere til at klimavennlige energibærere som hydrogen utvikles for tungtransport og store skip.

Mens utbygging av ladeinfrastruktur har vært støttet med inntil 100% finnes det i dag ingen støtteordning for etablering av hydrogeninfrastruktur for tungtransporten.

Hvem kjøper hydrogenlastebil når det ikke finnes fyllestasjoner?

I Hellesylt er det riktignok etablert både hydrogenproduksjon og fylleinfrastruktur, i god tid før Geirangerfjorden skulle bli utslippsfri i 2026. Men hva gjorde regjeringen når 2026 nærmet seg? Utsatte nullutslippskravet. En skandale ble det kalt i Hydrogen24 av en av aktørene som har brukt store penger på å tilpasse seg det opprinnelige kravet.

Og når man opplever slikt – hvem vil bruke millionbeløp på å forberede seg på fremtidige krav?

Vurdering: Klart løftebrudd

En tapt mulighet – men ikke for sent

I sum er det ingen tvil om at regjeringen Støre har vært en stor skuffelse for utviklingen av norsk hydrogennæring. Med verdensledende teknologiselskaper allerede på plass kom regjeringen til dekket bord. Løftene om å ta i bruk statlige muskler enten gjennom eksisterende energikjemper som Statkraft og Equinor, nyetablert statlig selskap, eller gjennom å bidra til å bygge en sammenhengende verdikjede kunne bidratt til et nytt norsk industrieventyr.

Som gjennomgangen viser har staten dessverre i stedet bidratt til at mange hydrogenprosjekter nå er skrinlagt. Skal vi lykkes med å kutte utslipp og skape nye industriarbeidsplasser må neste regjering gjøre det dagens ikke klarte: Stille med lederskap, langsiktige virkemidler og forutsigbare rammevilkår.