Analyse av valgresultatet – før valget

Det er knappe fire uker igjen til valget. Alle kan ikke være i Arendal, noen må være hjemme og arbeide også. For undertegnedes del ble det å bidra til å fylle spaltene. Her kommer en refleksjon som kan oppsummeres med stikkordene «sikkerhet» versus «formuesskatt» – vinklet mot bærekraft.

Torbjørn Leidal

Meningsmålingene viser et knapt flertall for de rødgrønne. Høyre ligger an til et av tidenes dårligste valg, men hva blir resultatet og hva betyr det for oss som er opptatte av bærekraft? Nederst i analysen finner du valgresultatet.

Sikkerhet for folk flest

Det kan være grunn til å reflektere litt før man haster til urnene. Fordi valget i år er svært spesielt. Det er ikke de konkrete politiske sakene som opptar folk flest, men omstendighetene.

Krig i Europa er det viktigste.  Arbeiderpartiet kjører slagord «Sikkerhet» med klar referanse til Jens Stoltenberg. Høyre fokuserer på formuesskatt og kalkulerer med at det indikerer økonomisk sikkerhet.

Det er disse to partienes oppslutning som indikerer politikken de neste fire årene. Sirkulærøkonomi og bærekraft nevnes sjelden i valgkampen nå.

Sirkulærøkonomien er død – i Norge

I Sverige, hvor industriklyngene over hele landet utgjør samme verdiskapning for Sverige som oljen gjør for Norge, er sirkulærøkonomi lønnsomt rundt om i de mange hundre industriområdene.

Industribedriftene der tjener penger og sparer utslipp på å samarbeide. En spesiell næringspolitisk filosofi har sprunget ut av dette – urban og industriell symbios.

I Norge har vi mye mindre industri og derfor er den naturlige effekten av sirkulærøkonomi mindre. I stedet representeres sirkulærøkonomi mer ved statlige pålegg i form av EU-importerte lover og regler. Næringslivet i Norge sliter med å se at sirkulærøkonomien er lønnsom – og derfor investeres det mer i eksisterende økonomi i stedet.

For å motvirke pøser Innovasjon Norge ut penger på regionale industriklustre, men ofte sier bedrifter der(bedriftseiere, investorer og aksjonærer) nei til pengestøtten fordi markedet ikke vil betale grønne sluttprodukter i konkurranse med grå. Det blir derfor dyrt å ta i mot støttepenger når inntekter uteblir og investorer og eiere ikke får avkastning på grønne investeringer.

Så hvilke partier har sviktet i Norge her? Stort sett alle.

Det mangler tiltak for å stimulere markedet som  gir tilbyderne avkastning – og ikke bare utslippskutt og risiko.

Investeringsmarkedet er dødt – i Norge

De fleste har fått med seg at det er vanskelig å skaffe kapital til nysatsinger i Norge. Og spesielt utvikling av «grønne bedrifter». Årsaken til dette er som nevnt over, samt at det av skattemessige årsaker er mer lønnsomt for norsk næringsliv og gründere å satse utenlands –  eksempelvis i Sverige.

Sosialdemokratene i Sverige økte skatter og avgifter på næringslivet på 80-tallet, men reverserte raskt da de så at mye av kapitalen flyttet til utlandet. Derfor er det skattemessig mer lønnsomt å satse i Sverige og følgelig har de derfor mer investeringsvillig kapital.

Hvilke partier har sviktet i Norge? Her må de rødgrønne ta ansvaret.

Dette er både alvorlig og bemerkelsesverdig at spesielt Arbeiderpartiet ikke har tatt tak i dette – slik søsterpartiet gjorde i Sverige på 80-90-tallet.

Den politiske moralen er død – i Norge

Aksjehandel, svingdør mellom PR og politikk og stortingsrepresentanter i styreverv i næringslivet er uheldige stikkord for Erna Solbergs parti.

Etter fire år med rødgrønn regjering, ser vi at de borgerlige partiene – med Høyre og FrP i spissen, henter frem igjen PR-folk til politiske verv.

Det overrasker mange som kjenner det politiske miljøet at ikke det tas et skikkelig oppgjør med habilitet. Folk flest irriterer seg over politikere som kapitaliserer på kunnskap og kontaktnett  de har fått som folkets representanter. Ikke minst når stortingsrepresentanter tjener normale årslønner på biverv på styreoppdrag i næringslivet.

Hvilke partier svikter i Norge? Høyre og FrP er dominante med slengere fra andre partier. Senterpartiet var fryktelig kritisk til PR/politikk- hopp-og-sprett, men hentet selv rådgivere til departement direkte fra PR-byrå, så manglende politisk moral finnes i flere partier.

Men, ingen andre enn Høyre hadde statsminister med ektefelle som ikke bare var lobbyist, men også aksjetrader. Det må H betale for med lav oppslutning nå.

Kjøpekraften er død – i Norge

«Alle skal med», sa AP før forrige valg. Det har holdt stikk.

Så og si alle samfunnsgrupper har fått redusert sin kjøpekraft – kraftig.

På toppen av det hele har regjeringen økt skatter og avgifter. I en periode var statsministeren tidenes upopulære, men hjemkomsten til Stoltenberg førte til en endring i folks oppfatning av regjeringen og med den Støre. I andre land har renten gått ned og man har ikke økt skattene slik AP har gjort.

Hvilke partier har ansvar for dårlige kjøpekraft i Norge? AP med god støtte fra SP.

Det er bemerkelsesverdig at ikke de borgerlige partiene har klart å utnytte denne situasjonen.

Kjøpekraften er lommeboka til folk flest. Formueskatten opptar ikke «folk flest». Ei heller om universiteter og høyskoler har «tullestudier». Kjøpekraft, derimot….

Konklusjonen – valgresultatet

Basert på ovennevnte kan det se ut som om rødgrønne vinner valget knepent.

De treffer muligens flere med «sikkerhet» enn Høyres «formuesskatt. Sistnevnte blir valgets store taper og må gjennomgå en moralsk renselsesprosess der Erna trekker seg og blir erstattet. Kanskje av Ine Marie Sørensen Søreide? Hun har tyngde, bakgrunn og «plettfri politisk vandel».

Sannsynligvis skjønner hun også at folk flest er opptatte av sikkerhet – og har lommebok som er viktigere enn et fåtalls formuesskatt. «Folk flest» avgjør valg.

I AP vil Stoltenberg, sannsynligvis enten trekke seg eller ta større plass i partiet. Han ser at landet behøver næringsliv og investeringsvillig kapital – slik de svenske sosialdemokratene så og tok konsekvensen av. Så enten trekker han AP lenger mot høyre, eller seg selv ut av rikspolitikken.

Hvis «morna Jens» skjer, kan vi se langt etter grønn investeringsvillig kapital i et AP-styrt Norge de neste fire årene. Den vil havne i utlandet – og i Sverige. Da blir det påbud og regler som styrer bærekraften finansiert av den regionale pengemaskinen Innovasjon Norge  – ikke markedsøkonomien.

Sofapartiet avgjør?

Får vi en borgerlig regjering med sterkt FrP, svakt H og motstridende og varierende støtte fra V og Krf, kan det bli like utfordrende for sirkulærøkonomien som en rødgrønn regjering med aversjon mot kapital og preferanse for skatt.

Og slik tenker nok en del av Høyres velgere akkurat nå.

Spørsmålet blir hvor mange av dem som blir sittende i sofaen for å slippe å velge det partiet de liker best med politisk ledelse de liker minst.

Uten sammenligning forøvrig, som d´herrer Storm P, Piet Hein, Niels Bohr og Mark Twain skal ha uttalt i ulike sammenhenger: – Intet er så vanskelig som å spå – som fremtiden. Det kan repeteres i en sammenheng som denne. Ps hvorfor nevnes ikke de andre partiene? Jo – de er viktige og kan være avgjørende på vektskålen. Men kun om AP eller H gjør dårlig valg.

Godt valg – og lykke til!

Støre-regjeringens hydrogenfiasko: 4 år med brutte løfter og skrinlagte prosjekter