Grønt er redning for industrien?

Alt som torpederte det grønne skiftet er endret med krigen i Midt-Østen og den kraftige økningen i oljeprisen. Krigen innebærer at den grønne sirkulære økonomien får en stimulans vi ellers måtte bruke lang tid og regelverk på å oppnå samme effekt av.

Leder

Det store spørsmålet blir nå om eksisterende markedsaktører, gründere, investorer og myndigheter ser og vil bruke mulighetene som oppstår rundt økte priser og mangel på olje og gass?

Oljeprisene styrer eller påvirker lønnsomheten i alt fra matproduksjon til samferdsel. Spesielt plastgjenvinning fikk et solid skudd for baugen for tre år siden fordi oljeprisen var så lav at det ble billigere å kjøpe råolje enn materialgjenvunnet plast til plastproduksjon.

Det er sannsynlig at mangel på olje og gass vil vare lenger enn krigen i Midt-Østen, fordi det tar tid å få opp verdikjedene igjen – og ikke minst troverdighet til logistikk-kjeder som går gjennom land.

Forsyningssikkerhet i verdikjedene og logistikk handler ikke bare om å få ting til å fungere, men også psykologi. Den psykologiske effekten av krigen vil ta lang tid å endre fra negativ til positiv.

Det grønne skifte og den alternative økonomien vil ha et tidsvindu med konkurransefordel som ikke bare varer til den oljebaserte verdikjeden i Midt-Østen kommer opp igjen, men til investorer og markedet har tillit til at den vil vare.

Hvor lenge et «grønt tidsvindu» står åpent er vanskelig å spå, men det vil være logisk å anta at sammen med effektene av krigen i Ukraina vil europeisk industriproduksjon basert på alternativer til olje og gass importert utenfra Europa være å foretrekke i flere år framover.

Så da gjenstår spørsmålet – vil markedet for resirkulert plast få en oppsving? Vil investeringer og drift i dette markedet komme tilbake dit det var for tre år siden? Og vil derfor innsamling, sortering av eksempelvis hardplast bli mer lukrativt for kommunene?

Vil biogassproduksjon bli mer attraktivt slik at vi i Norge raskere kan nå Stortingets ambisiøse vedtak om 1 TWH økning i året? Vil Yara, Hydro og Equinor som store industritog etterspørre biogass i stedet for LNG -eksempelvis som alternativ til importen av 4 TWH amerikansk skifergass?

Og for hydrogen kan de neste par årene bli veldig spennende, om skipstrafikk nå får en stimulans til å konvertere til grønn amoniakk med hydrogen fordi oljeprisene gjør det attraktivt. Det er ikke bare prisen du betaler, men også forutsigbarhet(forsyningsikkerhet) som bestemmer.

Kortsiktig vil høy etterspørsel og pris på olje og gass lokke til seg investeringer i leverandørindustri og drive aksjeprisene i oljeselskapene. Men, når prisene blir for høye vil etterspørselen avta til fordel for alternativer. Selv om ikke alternativer foreligger, vil alle priser ha et tak. Da synker aksjekursene igjen. Det er når aksjekursene går opp du skal selge og det er når aksjeprisene er lave du skal kjøpe.

Vil norske investorer (i utlandet) sammen med norske politikere som styrer rammevilkår se mulighetene for at vi i Norge kan bli en del av det industrielt drevne grønne skifte i Europa, eller skal Norge bli det siste i landet i Europa som utnytter mulighetene?

Det er med andre ord nå vi skal satse «grønt» – aldri så galt at det ikke er godt for noe – grønt er redning for industrien?

Ha en riktig god påske!