Vil utrede biodrivstoffs rolle i  drivstoff-beredskapen

Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Næringsdepartementet sier til Anskaffelser24.no at det vil være naturlig å utrede biodrivstoff i regjeringens varslede utredning om drivstoffberedskap.

 Torbjørn Leidal

Anskaffelser24.no skrev lederartikkel hvor biogass ble etterlyst i  Arbeiderparti-regjeringens varslede utredning. Den  vil koste  fire millioner kroner og bli eksternt produsert med tema hvordan Norges drivstoffberedskap kan styrkes. Anskaffelser24.no stilte spørsmål ved hvorfor biogass ikke er løftet frem som en del av løsningen.

Naturlig å vurdere biodrivstoff

Nå svarer statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad slik på Anskaffelser24.no sitt spørsmål: – Den varslede eksterne utredningen har som formål å skissere ulike alternativer for hvordan forsyningssikkerheten for drivstoff kan styrkes. De nærmere rammene og mandatet for utredningen er nå under utarbeidelse for å sikre at relevante problemstillinger og beredskapshensyn blir tilstrekkelig belyst. Det vil her være naturlig å vurdere biodrivstoffs rolle i den fremtidige drivstoffberedskapen.

Dagens beredskapslagre for dårlige

Bakgrunnen er altså regjeringens ønske om å øke Norges beredskapslagre for drivstoff. I en pressemelding 12. mai uttalte næringsminister Cecilie Myrseth at dagens lagernivå ikke er tilstrekkelig dersom landet rammes av alvorlige kriser.

– Arbeiderparti-regjeringen mener Norge bør øke størrelsen på sine beredskapslagre for drivstoff til et nivå som sikrer oss bedre egenberedskap i kriser. Vi vil nå utrede flere alternativer og tar sikte på å foreslå en styrket fremtidig lagerkapasitet i Norge. Hvor store lagrene bør være må vi vurdere opp mot nasjonal raffinerikapasitet, hva som er praktisk gjennomførbart og kostnader ved ulike alternativer, sa Myrseth.

I dag har Norge beredskapslagre tilsvarende rundt 20 dagers forbruk. Utredningen skal blant annet vurdere alternativer med 61 og 90 dagers lagerkapasitet for petroleumsprodukter, samt ansvarsfordeling mellom stat og næringsliv.

Dårlig oppfølging av stortingets oppfordring

Samtidig peker flere aktører på at Stortinget allerede for ett år siden ba regjeringen legge til rette for en vekst i norsk biogassproduksjon på én TWh årlig. Dagens produksjon ligger fortsatt under dette nivået, og økningen er så langt ikke fulgt opp økonomisk i revidert nasjonalbudsjett.

Kritikere mener også at reduserte avgifter på diesel og bensin gjør biogass mindre konkurransedyktig.

Biogass i sjøforsvar

I Sverige har sjøforsvaret allerede tatt i bruk biogass som drivstoff for marinefartøy. Fordelen er blant annet at drivstoffet kan produseres og distribueres lokalt langs kysten, noe som kan redusere avhengigheten av importert diesel og bensin i en krisesituasjon.

Tilhengere av en større biogassatsing mener Norge kan oppnå tilsvarende fordeler, både for industri og maritim sektor. Særlig trekkes kystkommunene frem som viktige aktører, ettersom mange av dem både huser industri, marine virksomheter og offentlig beredskap.

Regjeringen kommer tilbake i statsbudsjettet for 2027

Dermed rettes også oppmerksomheten mot offentlige innkjøpere og kommunale beslutningstakere. Flere mener biogass bør inn som en del av diskusjonen om fremtidig energiberedskap, ikke minst fordi det samtidig kan bidra til å nå klima- og miljømål Norge ligger bak på.

Regjeringen varsler at den vil komme tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Frem til da kan debatten om biogassens plass i norsk drivstoffberedskap bli stadig mer aktuell – særlig dersom norske kystkommuner følger utviklingen i Sverige, Danmark og Finland.