– Tyskland er det viktigste hydrogenlandet

Generalsekretær i Norsk Hydrogenforum (NHF), Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, mener Tyskland er en av Norges viktigste partnere for hydrogensatsing. Hun ville likt å se like rammevilkår i landene.

Ludvig Gundersen 

Da Olaf Scholz tok over rollen som kansler i Tyskland etter Angela Merkel, var statsminister Jonas Gahr Støre raskt ute med gratulasjonene.

I en kommentar til Cnytt fortalte statsministeren at Tyskland er Norges viktigste partner i Europa.

– Samarbeid om grønn omstilling innenfor rammen av EUs grønne giv er en viktig del av vårt samarbeid. I dette inngår hydrogen og CCS blant flere løsninger vi samarbeider med Tyskland om, skrev ministeren.

Ingen overraskelse

At Støre trekker frem hydrogen som en viktig del av det tysk-norske samarbeidet gleder generalsekretær Norsk Hydrogenforum (NHF), Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, men det er ingen overraskelse, mener hun.

– I Hurdalsplattformen har den nye regjeringen forpliktet seg til å bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen, og i budsjettavtalen som nylig ble landet, poengteres det at hydrogen- og ammoniakkproduksjon vil utvikle nye grønne eksportmuligheter for Norge, forteller hun til Cnytt.

På bakgrunn av dette er det ikke overraskende at hydrogen trekkes frem i statsministerens hilsen til den nye tyske kansleren, legger Wilhelmsen til.

Tyskland er svært viktig

Wilhelmsen forteller at det tyske markedet er svært viktig for NHFs medlemmer. Et marked som byr på store eksportmuligheter både av hydrogen og hydrogenteknologi.

NHF representerer over 70 aktører fra industrien, forskning og fylker. Blant medlemmene finner man Equinor, Air Liquide, DNV, Yara og Everfuel.

Bransjeorganisasjonen er også tett knyttet opp mot tyske aktører gjennom en arbeidsgruppe ledet av Tysk-norsk handelskammer der tyske bransjeforeninger, Innovasjon Norge og de to ambassadene er representert.

– Vi utveksler viktig informasjonen om politikken i de respektive landene og det jobbes aktivt for å koble norske og tyske virksomheter sammen. Dette er et viktig fotarbeid for å stimulere til tysk-norsk samarbeid, mener Wilhelmsen.

Satser stort på hydrogen

Tyskland har satt seg som mål å være verdensledende på å utvikle og implementere hydrogenteknologi. Og sommeren 2020 la de frem sin hydrogenstrategi der 90 milliarder kroner ble lagt på bordet for å bygge opp en ny hydrogenøkonomi i årene som kommer.

I strategien peker Tyskland på at de ønsker internasjonalt samarbeid rundt utvikling, import og eksport.

– Her har Norge en unik mulighet, og den må vi gripe med begge hender, understreker Wilhelmsen.

Stort potensial for eksport

For Tysklands nye regjering er hydrogen en av hovedsatsingene og målsetningen er en elektrolysekapasitet på rundt 10 GW innen 2030.

– Døren åpnes også for blått hydrogen som overgangsteknologi. Tyskland erkjenner at det ikke vil være tilstrekkelig fornybar energi tilgjengelig på kort sikt til å produsere nok grønt hydrogen til å dekke anslått behov, forteller Wilhelmsen.

Poltikken gjør at det er et betydelig potensial for eksport av hydrogen fra Norge til Tyskland, mener Wilhelmsen.

– I tillegg åpner det seg store muligheter for eksport av tilhørende hydrogenteknologi og tjenester. Tyskland er en av de store drivkreftene for hydrogensatsingen i Europa. På mange måter er de et lokomotiv i høy fart, og for Norges del blir det helt avgjørende å henge med i svingene.

Vil ha på plass produksjonsmål

Som sagt, påpeker Wilhelmsen at også Støre-regjeringen har satt seg klare mål for hydrogen i Norge. Hun viser blant annet til at regjeringen vil sette et mål om årlig produksjon av blått og grønn hydrogen innen 2030.

– Det er viktig at produksjonsmålene kommer raskt på plass. Det vil stimulere norsk industri og skape en trygghet for de store og langsiktige investeringene som virksomhetene skal foreta. Produksjonsmål vil også gjøre at Norge blir et attraktivt land å investere i, og vil tiltrekke utenlandske virksomheter til Norge.

Forventer større fart

– Regjeringen har signalisert at de vil lage en tilleggsproposisjon til veikartet for hydrogen, som de tar sikte på å legge frem før påske neste år. Basert på alle de gode hydrogen- og ammoniakkprosjektene som nå er i gang, forventer vi at måltallene for antall prosjekter økes betydelig og at det settes en større fart for når prosjektene skal realiseres, sier Wilhelmsen.

Hun mener treffsikre virkemidler er helt avgjørende for at man skal lykkes med hydrogensatsingen.

– Og her håper NHF at statsminister Støre retter blikket til Tyskland.

Wilhelmsen viser til at Tyskland blant annet har etablert en støtteordning hvor myndighetene støtter inntil 80 prosent av merkostnad for anskaffelse av hydrogenlastebiler og inntil 80 prosent av investeringskostnaden for etablering av hydrogenstasjoner.

– Dette viser at det er et handlingsrom i statsstøtteregelverket som også Norge kan benytte seg av, mener Wilhelmsen, og legger til:

– Langsiktige hydrogenprogrammer, slik Tyskland har etablert, vil gi bransjen økt forutsigbarhet.

Viktig med EU-deltagelse

I forbindelse med Fit for 55, pågår det nå et massivt regulatorisk arbeid i EU for det meste innen industri og energi. Wilhelmsen bedyrer at det er av stor betydning at Norge deltar aktivt i dette arbeidet og ivaretar norske interesser.

– Hvis vi sover i timen her, vil vi kunne få reguleringer som skaper store utfordringer for norske virksomheter i den framtidige konkurransen.

Klar beskjed til regjeringen

– Tyskland er etter min mening det viktigste landet når det gjelder hydrogen framover, forteller Wilhelmsen.

Hennes anbefaling til regjeringen er tydelig:

– Etabler et strategisk samarbeid på høyt nivå med Tyskland om hydrogen og hydrogenteknologi, inklusive ammoniakk. Norge kan bidra til å løse Tyskland utfordringer ved å eksportere grønt og blått hydrogen. Som en følge av det blir det behov for teknologiutvikling hvor norsk og tysk industri kan samarbeide tett. Dette er en vinn-vinn-situasjon som innebærer en enestående mulighet for norsk industriutvikling.