Innlegg Kronikk
Hanne Torkelsen og Tuva-Aas Bakke fra Lin Advokater
Fra venstre: Tuva-Aas Bakke og Hanne Torkelsen fra Lin Advokater

Nye retningslinjer for offentlig støtte gir nye muligheter for hydrogen-infrastruktur

EU-Kommisjonen har nylig vedtatt endrede retningslinjer for klima, energi- og miljøstøtte – CEEAG.

CEEAG er nå i kraft og erstatter gjeldende retningslinjer for statsstøtte til energi og miljøvern (EEAG).

Retningslinjene vil bli vedtatt av ESA gjennom likelydende retningslinjer. CEEAG støtter opp om «EUs grønne giv» og kommer til å bli viktig for Norge for å realisere klimakutt og utvikle en mer sirkulær økonomi. I denne artikkelen går vi gjennom noen av de viktigste endringene.

Særlig aktuelt for hydrogenprosjekter

Det er allerede innført retningslinjer for såkalte «Important projects of common European Interest» (IPCEI). IPCEI-retningslinjene gjelder for alle sektorer, men er i Norge særlig aktuelt for hydrogenprosjekter fordi Norge i 2020 sluttet seg til EUs IPCEI-hydrogensamarbeid. Samarbeidet er rettet mot hele hydrogenverdikjeden.

TiZir Titanium & Iron (TTI) sitt prosjekt for å erstatte kull med hydrogen ved smelteverket i Tyssedal er et eksempel på et norsk prosjekt som inngår i et europeisk IPCEI-prosjekt og som har fått støtte fra Enova.

Vi går ikke nærmere inn på IPCEI-retningslinjene i denne artikkelen, utover å nevne at støtte etter disse retningslinjene tillater høyere støtte enn det som vil være mulig etter andre retningslinjer (inntil 100% av de støtteberettigede utgiftene i finansieringsgapet for hydrogenprosjekter).

Kort om statsstøtteregelverket og unntakene

Norge er bundet av statsstøtteregelverket gjennom EØS-avtalen art 61 (1) som forbyr offentlig støtte til næringsvirksomhet (foretak) som vrir konkurransen og påvirker samhandelen i EØS-området.

Slik støtte kan komme i mange former.

Eksempler er direkte tilskudd, skattefordeler, gunstige lån, garantier eller investeringer som ikke er på markedsvilkår. Støtten kan være en enkelttildeling til et bestemt foretak, eller det kan være en generell støtteordning som må godkjennes. Eksempel på det siste er Enovas støtteordninger for ulike miljøtiltak.

Det er gitt mange unntak i statsstøtteregelverket, fordi det er nødvendig med offentlig støtte for å bøte på markedssvikt, sikre tilgang på samfunnsnyttige tjenester og oppnå de målene som EU har satt seg for det grønne skiftet («The European Green Deal»).

EØS-avtalen art 61(2) bokstav a)-c) og 61(3) bokstav a)-d) lister opp en rekke tilfeller der støtten likevel er kompatibel med EØS-avtalen. Her omtales et par unntak som er særlig relevante for hydrogenprosjekter:

Art 61 (3) bokstav b) første alternativ gir grunnlag for å gi statsstøtte til prosjekter som «har til formål å sikre at et viktig prosjekt av felles europeisk betydning kan realiseres», og er grunnlaget for IPCEI-retningslinjene.

CEEAG-retningslinjene er laget med utgangspunkt i unntaket i EØS-avtalens art 61 (3) bokstav c): «støtte som har til formål å lette utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områder, forutsatt at støtten ikke endrer vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser». Eksempel på støtte godkjent av ESA i november 2021 etter dette unntaket under ESAs retningslinjer for miljøvern og energi 2014-2020 er støtte til Topeka Nattruten for kjøp av to hydrogendrevne skip.

Et annet unntak er det alminnelige gruppeunntaket (GBER), som gir detaljerte regler om ulike støttetiltak som er tillatt og ikke trenger forhåndsgodkjenning av ESA. Dersom et støttetiltak ikke oppfyller kravene i gruppeunntaket, skal det notifiseres til ESA og forhåndsgodkjennes. Det er her retningslinjene kommer til hjelp, fordi de klargjør hva ESA vil legge vekt på ved vurdering av om støtten skal godkjennes. Forhåndsgodkjenning er viktig for at støttemottaker ikke skal risikere å måtte tilbakebetale hele støtten.

De ulike retningslinjene har til hensikt å klargjøre når Kommisjonen og ESA vil kunne godkjenne støtte som oppfyller de ulike vilkårene i art 61 (3). Retningslinjene vil være bindende for Kommisjonen og ESAs skjønnsutøvelse.

Hovedpunktene i CEEAG-retningslinjene

En viktig nyhet er at virkeområdet til retningslinjene utvides til å gjelde nye områder, slik som ren mobilitet («clean mobility»), som er viktig for transportsektoren, energieffektivitet i bygninger, biodiversitet som ikke er dekket av andre retningslinjer og alle teknologier som kan støtte opp om EUs grønne skifte og bidra til reduksjon i utslipp av klimagasser.

Retningslinjene er teknologinøytrale, og det er mulig å søke om støtte til ulike typer infrastruktur, f.eks. ladestasjoner, fyllestasjoner for biogass og hydrogen. CO2-fangst og -lagring (CCS) og CO2-fangst og -bruk (CCU) er også omfattet av retningslinjene.

Retningslinjene er dermed velegnet for å gi støtte til hydrogeninfrastruktur-prosjekter.

Hvor mye støtte kan gis (støtteintensitet)

Støtten skal bidra til å dekke merkostnadene ved å velge en mer miljøvennlig løsning enn alternativet.

I de nye retningslinjene er støtteintensiteten økt, og det kan nå gis støtte på inntil 100% av «funding gap».

Nytt støtteinstrument – differansekontrakter

Et nytt støtteinstrument som innføres er differansekontrakter til støtte for avkarbonisering.

Kommisjonens skriver at differansekontrakter ”entitles the beneficiary to a payment equal to the difference between a fixed «strike price´ and a reference price – such as a market price per unit of output”. Det angis at differansekontrakter for eksempel kan innebære en referansepris knyttet til det europeiske kvotesystemet (EU ETS), og at de kan innebære tilbakebetaling fra støttemottaker til skattebetalerne i en periode hvor referanseprisen overstiger den fastsatte prisen.

I Norge har en ekspertgruppe allerede sett på muligheten for differansekontrakter for utslippsreduksjoner (CCfD). Differansekontrakter for utslippsreduksjoner innebærer at utslippsreduserende prosjekter får en garantert karbonpris. I praksis er det snakk om en garantert pris for hvert tonn de kutter med klimautslipp, og differansen som støttes er forskjellen mellom hva en klimakvote koster og hva kostnaden er for tiltaket.

Prosjektene vil motta en sikker pris for realiserte utslippsreduksjoner, mens staten påtar seg en usikker betalingsforpliktelse knyttet til utviklingen i karbonprisen.

I tillegg til å fjerne prisrisikoen kan differansekontrakter gi de aktuelle prosjektene en høyere effektiv karbonpris. Fordi staten tar prisrisikoen, kan staten kreve at virksomheten betaler tilbake det overskytende dersom karbonprisen overskyter garantiprisen. De mest aktuelle områdene er hydrogenproduksjon, fangst og lagring av CO2 og utslippsreduserende tiltak i prosessindustrien.

Forenlighet og balansetest

De nye retningslinjene angir mer fleksible vurderinger som skal gjøres for å sikre at støtten er forenlig med EØS-avtalen.

Støtten som tildeles må ikke stride mot felles interesser, og støtten må bidra til å fremme interesser som er vurdert som viktige for EØS-området.

Det er krav om at det skal gjøres avveininger av støttens positive og negative virkninger (balansetest), herunder hvorvidt det er nødvendig med statlig støtte og om støtten er hensiktsmessig, proporsjonal og transparent (dvs. at informasjon om støtten må være enkelt tilgjengelig for allmennheten).

Det innføres krav til offentlig høring forut for notifikasjon som en hovedregel, noe som skal sørge for at støtten treffer best mulig. Høring kan unntas i visse tilfeller.

Anbudsprosesser sentrale virkemidler

Bruk av anbudsprosesser og «funding gap»-analyser er sentrale for forenlighetsvurderinger og vurdering av støtteintensiteten. Det er viktig å sikre at støttemottaker ikke overkompenseres.

Dette innebærer at støtten kun kan dekke den del av relevante kostnader som gjør at prosjektet ikke er lønnsomt på kommersielle vilkår. Det er ikke nødvendig med detaljert vurdering av netto ekstrakostnader dersom støtten ytes gjennom anbudsprosesser. Dersom det ikke benyttes anbudskonkurranse, er det nødvendig med en kontrafaktisk analyse (hva er situasjonen med og uten støtte).

Krav til intensiveffekt

Det er et vilkår for statsstøtte at den bare kan gi støtte til tiltak/prosjekter som ikke ville blitt gjennomført uten statsstøtte (intensiveffekt).

Derfor er utgangspunktet fortsatt at det ikke kan gis støtte dersom arbeidet allerede er påbegynt før det søkes om støtte.

De nye retningslinjene åpner likevel for at det kan gis støtte selv om arbeid allerede er påbegynt.

Dette gjelder for eksempel dersom støtten gis i samsvar med objektive, ikke-diskriminerende kriterier uten noen form for skjønnsutøvelse. Dette er et unntak som kan være praktisk viktig i mange støttesaker.

Legg også merke til at det ikke er strenge krav til å beskrive nødvendigheten av støtten, og at det heller ikke må påvises markedssvikt. I praksis er det tilstrekkelig å vise til at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten støtten.

Relaterte artikler
Relaterte artikler fra Small Step Media nettverket
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse. Om du ikke ser en melding fra oss, sjekk søppelposten (husk å godkjenne avsender).

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Hydrogen24

Lokalt eierskap gir medvind

Kim Noguera Gabrielli, UN Global Compact Norge
Nyheter fra Small Step Media nettverket
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering direkte til innboksen din.

Vi vil ikke bruke epostadressen din til å sende deg noe annet enn nyhetsbrev. Les forøvrig vår personvernerklæring.