Ny og banebrytende modell for flytende rørteknologi

Sintef Energiforskning og Econnect Energy har et nytt væskebasert modelleringsverktøy som kan forutse hastigheten på ammoniakk, LNG og flytende karbondioksid i flytende rør. Resultatet er økt effektivitet og kostnadskontroll.

Redaksjonen

Ved å kombinere fluiddynamisk modellering fra Sintef med data fra Econnect Energys virksomhet skal prosjektet gjøre det lettere å både lage og utnytte flytende rør.

Med tilleggsstøtte fra Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, bidrar IPN-prosjektet til en mengde væskedynamikkforskning, som tar for seg varme- og massetransportfenomenene som kreves for å forbedre prosesskonfigurasjonen og kontrollen for flytende gassdistribusjonssystemer.

— Vi er stolte over å bidra med vår spesialkompetanse innen kryogen prosessteknologi og væskedynamikk, sier David Berstad, prosjektleder og forsker ved Sintef  Energiforskning.

— Sammen med Econnect Energy skal vi bidra til å forme fremtidens energiløsninger, sier han på Sintefs nettsider.

Derfor er modelleringen banebrytende

I følge Sintef er modellen unik fordi den tar hensyn til diameter, korrugeringsprofil og isolasjonsnivå, samtidig som den bygger på markedets ledende flytende rør.

Resultatet er at modellen kan ha betydelig kommersiell verdi. Spesielt knyttet til oppskalering av lastleveranser og forutsigelse av oppførselen til store væskevolum – fordi høyere væskevolum kan påvirke både hastighet, trykk og bidra til en høyere friksjonsfaktor.

— Kompetansen fra prosjektet vil bidra til å skalere bryggefri distribusjonsteknologi, og kan dermed redusere barrieren for renere energi betydelig siden disse energiråvarene blir lettere tilgjengelig, sier Stian Magnusson fra Econnect Energy CIO.

— Det vil gjøre det mulig for industrien og de som driver med marin transport i Norge og utlandet å bytte fra tyngre drivstoff til LNG og ammoniakk, sier han.

Funn fra kommersielle data

De dynamiske beregningsmodellene har blitt bekreftet med data fra Econnect Energys lasteleveringer, og brukes til å forbedre prosesskonfigurasjonen og kontrollen over flytende, fleksible kryogeniske rør.

Et av funnene fra en LNG-operasjon i 2021 viser en lavere friksjonsfaktor enn forventet, noe som viser systemets effektivitet og at man fortsatt kan øke kapasiteten på væskevolumet. Dataene gjør det også mulig å sammenligne driftsytelsen til Econnect Energy sitt bryggeløse system mot tradisjonelle bryggeløsninger.

CFD-modellene kan i tillegg brukes til å estimere friksjonsfaktoren for andre diametre og rør for fremtidige teknologier, og kan dermed også fremskynde bryggefrie applikasjoner for nullkarbondrivstoff og karbonfangst.

Arbeidet utføres i et Innovasjonsprosjekt for industrisektoren, og er  delfinansiert av Norges forskningsråd.

Kilde: Sintef