Telias basestasjon på Trollstigen går på sol, vind og hydrogen

— Når vi klarer å tilby miljøvennlig mobildekning på et så værhardt og øde sted kan vi klare det overalt, sier Martin Gyllenhammar fra Telia.

Øyvind Paulsen

— Siden vi tross alt lever av teknologi er det viktig for oss å være i front, og vise hva som er mulig med ny og grønn teknologi, sier Martin Gyllenhammar – teknisk ansvarlig CW mobil infrastruktur Telia.

Det å etablere en grønn og bærekraftig basestasjon i et område hvor det ikke finnes strøm var derfor en spennende utfordring, og noe vi er stolte av å ha fått til, sier han til Hydrogen24.

Fikk tre ulike teknologier til å jobbe sammen

Basestasjonen på toppen av Trollstigen drives altså av sol, vind og hydrogen, og gir dermed den norske fjellheimen mobildekning med vanndamp som eneste utslipp.

— Vi hadde jo både solceller, vindturbiner og hydrogenlagring fra før. Dette var imidlertid den første basestasjonen hvor vi klarte å kombinere de tre fornybare teknologiene, sier Erik Kværnmo – prosjektleder i Telia.

Selve anlegget består av en spesiallaget hytte med et rom for radioutstyr og et rom for hydrogenlagring. I tillegg har anlegget en 20 meter høy mast, og er omkranset av fire vindturbiner. Som du ser av bildene er forøvrig både masten og taket dekket av solceller i alle retninger.

Suksessfaktorene for hydrogen- og ammoniakkproduksjon i Berlevåg

Et ekte småskalaprosjekt

Når man setter i gang industriprosjekter i stor skala er det å få på plass en grunnleggende infrastruktur en del av prosessen. Slik er det ikke som liten aktør.

— For oss som driver i liten målestokk er det en utfordring at nesten alle hydrogenprosjekter er store. Vi er i tillegg på et område hvor det ofte mangler bransjestandarder. Det gjør at selv små tilpasninger blir uforholdsmessig kostbare – fordi de må lages spesifikt for oss, sier Gyllenhammar.

— Det gjør at vi har brukt mye tid på å få teknologien fra de seks involverte partene til å snakke sammen. Brenselcelleteknologien er for eksempel levert av Ballard som er en av de største aktørene på brenselceller, men som et telekom-selskap har nok vi i Telia hatt helt andre krav til overvåking av systemet enn de har vært vant til, sier han.

Slik designer Salt Ship Design det grønne maritime skiftet

— Litt av utfordringen er at de fleste av disse selskapene har sine egne proprietære systemer, mens vi i Telia er tilhengere av åpne standarder, sier Gyllenhammar. Det betyr at vi først må få Ballard til å forstå våre behov og implementere dem, så må vi gjenta denne prosessen med de andre leverandørene – og så til slutt må vi altså klare å få de ulike produktene til å snakke sammen.

— Nå som alt virker sitter vi igjen med en fjernovervåking av basestasjonen. Det gir oss dermed full oversikt over hvor mye strøm de ulike energikildene genererer til enhver tid, samtidig som statusrapportene gjør det enkelt å drive fornuftig og økonomisk vedlikehold. Dette er kanskje ikke så avgjørende når du bare har en lokasjon, men når vi skal bygge ut flere lignende basestasjoner er det klart at dette blir et svært vesentlig poeng, sier Gyllenhammar.

— Det fine er som sagt at dette nå er på plass. Alle leverandørene som er med på dette prosjektet er opptatt av å utvikle seg videre ved å bruke ny teknologi, og da blir dette et felles prosjekt som viser hva vi kan få til når vi trekker i samme retning, sier han.

Hva har de lært så langt?

Om sommeren blir basestasjonen primært drevet av de 40 solcellepanelene – i kombinasjon med batterier om natten. Om høsten, våren og vinteren er det derimot hovedsaklig vindturbinene som gjør susen.

Hydrogenet brukes altså som backup for de periodene hvor det verken er sol eller vind, og med dagens hydrogenlager kan de kjøre med 5 kWh last i 72-timer. Det er satt inn en brenselcelle på litt over 5 kWh, og det fine er at den ikke tar større plass enn at den kan plasseres i et rack.

— Nå lagrer vi hydrogenet på kompositt-flasker i en EX-sikret hytte. Det første vi savner er derfor en enkel måte å fylle opp de tomme flaskene med hydrogen, slik at vi kan henvende oss til den nærmeste hydrogenprodusenten, sier Gyllenhammar. Det er imidlertid ikke mulig i dag, så dette er et godt eksempel på at mangelen på felles standarder (i dette tilfellet tappekraner) gjør ting unødig komplisert.

De tunge hydrogenbilene kommer til Norge

— Siden det både er dyrt og tungvint å frakte hydrogen, blir det også mer fristende å produsere hydrogenet lokalt – og det er noe vi kommer til å se nærmere på fremover, sier Gyllenhammar.

— Når det gjelder hydrogen blir det også viktig hva myndighetene gjør fremover, skyter Kværnmo inn; og her spiller både EU-regler og norske initiativ inn for at hydrogen skal utbredt, sier han.

REPowerEU: — Dette er en kraftig vekker for norske myndigheter

Vil gi langt bedre sikkerhet i fjellet

Den fossilfrie basestasjonen på Trollstigen kommer til å gi sommerens turister i Møre og Romsdal langt bedre mobildekning enn tidligere, og ikke minst sørge for større sikkerhet for de reisende.

— Om sommeren vil basestasjonen sende ut både 5G, 4G og 2G-signaler, sier Kværnmo, så dette blir en stor forbedring fra det gamle nødnettet som ble drevet av et dieselaggregat.

Nå er neste skritt å gjenta prosessen flere steder i landet.

— I forbindelse med forsterket ekom har vi som mål å bygge syv basestasjoner med hydrogen i året, men vi er nok litt på etterskudd på grunn av korona, sier Kværnmo. Her hører det også med til historien at vi på slike anlegg må bruke spesielt sertifiserte montører, men dette er noe vi har kontroll på sammen med våre leverandører, avslutter han.