Leder Leder
Fagmediene kan være nøkkelen til å nå ut med ditt budskap. Foto: Small Step Media.

Slik lander du saker i media

Cirka 60 prosent av sakene du leser, hører og ser i norske medier er resultat av tips til redaksjonen. I de fleste tilfellene er det pressemeldinger.

Mediene definerer sine saker etter nyhetskriterier, fordi en nasjonal nyhetsredaksjon mottar flere hundre nyhetstips hver dag. Det er journalistens oppgave å prioritere mellom tipsene.

I dag bruker journalistene «kveisa» når de skal prioritere saker som kommer inn på desken:

K for konflikt
V for vesentlighet
E for eksklusivitet
I for identifikasjon og nærhet
S for sensasjon
A for aktualitet

En pressemelding dekker sjelden nok til å gi særlig omtale i riksmediene. I fagmedier er det derimot annerledes. Fagmediene på nett er digitale arbeidsverktøy for definerte målgrupper som betaler for nettopp dette – nyhetsinformasjon om et definert marked.

Fagmedier, som du leser nå, har journalister som leter etter nyheter og faktainformasjon om deg som leser. Derfor skriver vi mer, dypere og systematisk om saker enn allmenmedier som skal holde en større målgruppe fragmentarisk oppdatert på hva som skjer.

Mange riksmedier abonnerer derfor på fagmediene, for å holde seg oppdatert på kompliserte saker de ikke har ressurser til å dekke så grundig som du som leser og aktør kanskje skulle ønsket.

Derfor kan det være smart å lande de store nyhetene om din bedrift og markedsområde i et fagmedie først, for da er du garantert en kompetent behandling av saken, før riksmediene setter tennene i den. De fleste riksmediene ser også bort fra ekslusivitetskravet i «kveisa» når saken har blitt omtalt i fagmedier. På den måten er fagmediene journalistenes «journalist».

I gamle dager – før nettavisene kom – kom stort sett alle saker «på». Det var fordi papiravisene kunne plassere flere annonser jo flere redaksjonelle saker de hadde. Det var alltids plass til en sak til – og dermed noen annonser.

I våre digitale tider er det mer begrenset med plass til annonser, og nettannonser betales mye dårligere enn papirannonser. Årsaken er todelt. En skjerm har mindre plass til annonser enn en avisside. Og sosiale medier har dumpet prisen på annonser fordi det er gratis brukere som skriver – og ikke betalte journalister. I tillegg betaler sosiale medier nesten ikke skatt.

Ikke vær redd for å bruke oss

Derfor, kjære leser, må redaksjonelle produkter ta betalt for å finansiere lønn til journalister. Men, hvis saken har spesielt stor interesse, hender det at redaktøren bestemmer seg for å legge den utenfor betalingsmur. Vi håper dette var tips du kan ha bruk for – vi er gjensidig avhengig av hverandre – leser og nettavis.

Områdene vi dekker – hydrogen, avfall og gjenvinning, sirkulærøkonomi og biogass – er konjunktur-uavhengige. Det betyr at selv om renta går til værs, prisene stiger og arbeidsledigheten nødvendigvis vil komme og dra med seg lavkonjunktur, vil det faktisk stimulere disse markedsområdene. De vil vokse i årene som kommer – og vi med dem og deg.

Derfor – ikke vær redd for å bruke oss. Gi oss tips, annonser og kjøp også gjerne plass til content-artikler. Men husk – si klart i fra om hva du mener og skriv så folk forstår. Behøver du hjelp til det har markedsavdelingen også en contentskribent som kan bistå.

Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Hydrogen24

– Hydrogen kan bli Skandinavias nye olje

Maria Hagelberg, KLM-AIRFRANCE
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.