Privacy Overview
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Always Active
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.

No cookies to display.

Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.

No cookies to display.

Leder Leder
I fjor falt klimagassutslippene i Norge med beskjedne 0,3 prosent. Foto: NASA

Klimamålene trues av forskriftssommel

Med en «tsunami» av regelendringer liggende på bordet til miljømyndighetene virker klimamålene mer og mer som en fjern drøm.

Under Den store sirkulærkonferansen slapp regjeringen «nyheten» om skjerpede utsorteringskrav av mat- og plastavfall. Statssekretær Aleksander Øren Heen kunne fortelle at forskriftsendringen var så fersk at han ikke hadde fått den med i manuset sitt.

– Mye av avfallet vårt er en ressurs som vi kan bruke om igjen. I 2035 skal vi materialgjenvinne eller gjøre klart for ombruk hele 65 prosent av husholdningsavfallet vårt. Det samme gjelder lignende avfall fra næringslivet. Matavfallet kan for eksempel bli til biogass og gjødsel, og plasten kan vi bruke om igjen, sa han.

Utsorterings- og materialgjenvinningskravet er i kjernen av EUs klimamål og det grønne skiftet. Begrepet «65-prosenten» brukes flittig som en milepæl for sirkulærøkonomi.

Nå kunne Øren Heen for så vidt spart seg å skrive manus. Han kunne isteden lest høyt fra EUs rammedirektiv for avfall, vedtatt i EU for over fire år siden. Eller han kunne tatt med seg forslaget til endring av avfallsforskriften, som Miljødirektoratet sendte til Klima- og miljødepartementet – også for fire år siden.

Nå kunne Øren Heen for så vidt spart seg å skrive manus.

«Forslaget er nå til vurdering i Klima- og miljødepartementet. Vi kan ikke si noe mer om når nye krav vil være på plass. Norge har felles regelverk med EU for store deler av avfallet vårt, og vi er bundet av målene i EUs avfallsregelverk», skrev Øren Heens forgjenger, Maren Herlseth Holsen (V) til Avfallsbransjen.no i oktober 2020.

I januar i fjor ble forslaget til endret avfallsforskrift på nytt sendt på høring og før jul sendte Miljødirektoratet sitt endelige forslag  til departementet. «Nyheten» Øren Heen slapp på Den store sirkulærkonferansen er derfor verken ny eller overraskende for noen. De fleste norske kommuner og avfallsselskaper har allerede lagt planene for økt utsortering av matavfall og plast, fordi rammedirektivet krever det.

De som har sittet på gjerdet og ventet på en endelig forskriftsendring har mildt sagt dårlig tid til å få alt på plass.

Dagen etter at Øren Heen deltok på Den store sirkulærkonferansen slapp SSB en ordentlig nyhet. Norges klimagassutslipp falt med beskjedne 0,3 prosent i fjor. Hadde gassanlegget på Melkøya vært i drift, ville utslippene økt med nesten en million tonn.

Innen 2030 skal vi kutte nær 25 millioner tonn utslipp. Det vil kreve et dramatisk taktskifte, ikke minst i bruken av sekundære råvarer.

Med en «tsunami» av regelendringer liggende på bordet til miljømyndighetene virker klimamålene mer og mer som en fjern drøm.

Se Per Øyvind Voies innlegg: — Norwegian Hydrogen skal gjøre nullutslipp mulig

Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Hydrogen24
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.