Interesseforeningene bør gå foran med habilitetsregler

Stortinget må få et regelverk, etikk må på læreplanen for politikere fra kommunestyre til regjering – og vi må få et register på Stortinget og i regjeringen med tydelig beskrivelse av bakgrunn for de politiske rådgiverne og (stats)sekretærene. Interesseforeningene kan gå foran.

Torbjørn Leidal, tidligere næringspolisk rådgiver (lobbyist) nå utvikler av digitale plattformer 

Undertegnede jobbet i en tiårs periode som næringspolitisk rådgiver, populært kalt lobbyist. Jeg lærte meg raskt at det finnes to typer lobby – de næringspolitiske foreningene og deres interessepolitikk og de mer saksorienterte ad hock lobbyistene.

For de næringspolitiske foreningene finnes det uskrevne lover for hva de kan og ikke kan gjøre – for det meste påvirket av interessemotsetninger i medlemsmassen. Har medlemmene divergerende interesser – hvilket de ofte har i og med at foreningene har blitt så store at de organiserer alle deler av næringskjedene – private, offentlige, leverandører, operatører og innkjøpere.

Motsetninger i foreningene åpner for ad hoch lobby – PR-byråene. Disse har ikke det samme «understandment» for hva som er ok og ikke ok og derfor er handlingsrommet større.

Stortinget er en eneste stor møteplass for lobbyinteresser. Når vi eksempelvis har et borgerlig flertall, vil ofte de politiske rådgiverne i departementene ha bakgrunn fra NHO-systemet. Når vi har et rødgrønt flertall, vil de politiske rådgiverne i departementene ha bakgrunn fra fagbevegelsen og miljøorganisasjonene.

Da First house kom og senere Arendalsuka ble etablert, skjedde det et skifte i lobby i Norge. Fler og fler av de tunge sakene og arbeidet med disse ble flyttet fra interesseforeningene og over til PR-byråene. Ved regjeringsskifter tidligere år, gikk flere avgåtte politikere til foreningene. Nå går de nesten uten unntak til PR-byråene.

Har demokratiske tillitsverv i politikken blitt springbrett for kjappe penger i PR?

Man skulle tro at dette ville aktualisere behovet for strengere etiske regler og bedre håndhevelser av disse. Det skjedde ikke da lobby endret seg fra foreningsarbeide og til PR-byrå – da som tidligere nevnt First House kom og Arendalsuka ble etablert.

Det er i den kontekst vi må se de habilitetsskandalene som nå rulles opp i Norge. I alle partier.

Nå var det til og med Erna Solberg som fikk en karriere-knekk ved at lobbyistmannen hennes i NHO ikke bare har hatt regjeringens leder ved frokostbordet, men også har drevet privat kapitalisering på nærkontakten gjennom aksjehandel – og gjort sin statsministerkone innhabil.

— Vi applauderer alle som kjøper aksjer i norske hydrogenselskaper

Det er på tide å ta ett oppgjør med lobby i Norge – og habilitet

First House, Arendalsuka, politiske rådgivere og aviser som anbefaler spesielle partier på lederplass der nære familier er på valg, fører til en totalt mangel på habilitetstenking også i den enkelte politikers hode.

Stortinget må få et bedre etisk regelverk, etikk må på læreplanen for politikere fra kommunestyre til regjering – og vi må få et register på Stortinget og i regjeringen - med tydelig beskrivelse av bakgrunn for de politiske rådgiverne og (stats)sekretærene. Interesseforeningene kan gå foran ved å utforme etiske regler for sitt næringspolitiske arbeide.

Hvilke saker skal foreningen jobbe med? Hvem skal jobbe med sakene – og hvilke bakgrunn og egne interesser har de?

Det skal og må være tillatt for politikere å møte representanter for både «folk og fe – og ikke minst sakspåvirkere» – men det må skje i ordnede former. Bruken av høringer på Stortinget burde eksempelvis vært mye større. Ellers kommer det til å ryke både statsministere, ekteskap og politikere an mass. For er det noe som er helt sikkert, så er det at ingen hemmelighet slipper unna offentligheten – og det gjelder også medieaktørene.