Innlegg

Store utslippskutt er mulig – i næringslivet

Norge kan kutte utslipp med minst 60 prosent innen 2035, med realistiske klimatiltak som i begrenset grad påvirker hverdagen for hver og en av oss.

Alle land skal jevnlig forsterke sine bidrag under Parisavtalen. I rapporten «Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt» har Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet vurdert både ambisjonsnivå og innretninger for Norges neste klimamål.

Som fagetat er vårt utgangspunkt det vitenskapelige grunnlaget. Siden Parisavtalen ble inngått i 2015 har det kommet mer dokumentasjon på at konsekvensene av oppvarming skjer raskere og er mer alvorlige enn tidligere antatt.

Miljødirektoratet mener Norge bør sikte mot Parisavtalens mest ambisiøse temperaturmål – å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Et viktig spørsmål er om utslippsreduksjoner skal tas hjemme eller ute. Parisavtalen krever ikke at målene skal være spesifikt knyttet til utslippsreduksjoner nasjonalt, men nasjonale utslipp er en rød tråd gjennom avtalen. Dette gir mening, siden landene har størst mulighet til å påvirke egne utslipp – gjennom klimapolitikk.

For å stoppe global oppvarming må utslippene til netto null. Siden 1990 har Norge kuttet under fem prosent, og omstillingen må akselereres. Tidligere innmeldte mål har ikke spesifisert hvor store kutt Norge legger opp til å ta innenlands.

Miljødirektoratet mener tiden er moden for at Norge melder inn et mål om nasjonale utslippskutt. Dette vil gi nødvendige styringssignaler for omstillingen av norsk økonomi.

Våre tiltaksanalyser viser mulige klimatiltak, barrierene og virkemidler som kan bygge ned barrierene. Vi tar utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå, og tiltakene er i hovedsak knyttet til å fase ut fossile løsninger.

I mediene overskygger temaet kjøtt og kosthold ofte andre budskap. Det stemmer at et lavere kjøttkonsum i tråd med dagens kostråd kan gi betydelige utslippsreduksjoner. Men klimatiltakene i våre analyser vil bare i begrenset grad påvirke hverdagen for hver og en av oss.

De virkelig store utslippsreduksjonene finner vi i næringslivet. Det er tiltak med endring av energikilder i industriprosesser og karbonfangst og -lagring på industri- og avfallsforbrenningsanlegg.

I tillegg kan Norge oppnå store utslippsreduksjoner ved å elektrifisere godstransport og anleggsplasser. Analysen inkluderer også industriell karbonfjerning gjennom fangst og lagring av CO2 fra bærekraftig biomasse og omgivelsesluft.

Vår 2035-analyse viser at med risikoavlastning og forutsigbare virkemidler kan Norge redusere egne utslipp med mer enn 60 prosent innen 2035 sammenlignet med 1990.

Vi blir ofte utfordret på om våre tiltak er realistiske. Vi mener at tiltakene vi har utredet er gjennomførbare – og i tråd med den omstillingen Parisavtalen forutsetter.

Om de blir realisert avhenger av styrken på klimapolitikken.

Norge har finansielle muskler, et høyt kompetansenivå og en relativt oversiktlig utfordring. Halvparten av utslippene kommer fra prosessindustri, petroleum og avfallsforbrenning. Dette er store punktkilder der aktørene er klare for omstilling.

I den offentlige debatten tas det ofte for gitt at kvotesystemet vil «ordne opp» fordi kvotetaket strammes inn. EU er imidlertid tydelig på at deres mål er avkarbonisering og økt konkurransekraft. Europakommisjonen legger til grunn at kvoteprisene ikke blir høye nok til å sikre nødvendig omstilling, og i EU kombineres kvotesystemet med andre virkemidler.

Kvotesystemet vil fortsatt være en grunnplanke i norsk klimapolitikk. Et nasjonalt klimamål innebærer at det i tillegg må innføres nasjonale virkemidler.

Man kan for eksempel se for seg auksjonsbaserte virkemidler som differensieres mot kvoteprisen. Slik kan den politiske risikoen legges til politiske myndigheter, og industrien kan gå videre med prosjekter som er under planlegging, og ta merinvesteringen klimatiltakene innebærer.

For å stoppe global oppvarming må hele verdens energisystem legges om. Energieffektivisering er viktig, men langt fra nok. Våre analyser viser at det er behov for mer fornybar kraft også i Norge.

Forslag til nasjonal ramme for vindkraft kom i 2019, og ble tolket som en utbyggingsplan. I realiteten var det en ekskluderingsplan, der områder med store naturverdier ble hensyntatt.

Miljødirektoratet mener det er mulig å øke produksjonen av vindkraft både på land og til havs, med akseptable konsekvenser for naturmangfold og karbonrike arealer.

I vurderingen av hva som vil være et rettferdig bidrag fra Norge har vi lent oss på EUs vitenskapelige klimaråd og det internasjonale energibyrået, IEA.

I tråd med deres vurderinger anbefaler vi at Norge melder inn et mål om å redusere utslippene i 2035 tilsvarende minst 80 prosent av nasjonale utslipp i 1990. Med dette vil Norge ta en rettferdig andel av de globale kuttene som er nødvendige innen 2035.

Et delmål om at tre firedeler tas hjemme vil sikre nødvendig omstilling på vei mot nullutslippssamfunnet.

(Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv)

Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Hydrogen24

— Løsningen for Oslos kollektivtrafikk er ikke diesel

Oddvar Røyset, Norsk Hydrogenbilforening

Kulda rår, hydrogenbussen går

Axel Klafstad, GreenH
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.