Det trengs makt i de foldede hender
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen må be til høyere makter for å innfri klimamålene.
Det var noe symbolsk i at statsråden foldet hendene da han mottok Miljødirektoratets 530 sider lange rapport om hvilke tiltak som må til for at Norge skal kutte nok utslipp til å innfri Parisavtalen. Utgangspunktet er bekmørkt. Med dagens politikk vil Norge bare ha kuttet 27 prosent av utslippene i 2035. Det er halvparten av hva vi har forpliktet oss til.
Selv ikke Miljødirektoratet tror lenger at vi vil nå 2030-målene.
«Omstillingsmålet (55 prosent reduksjon) er en viktig milepæl og vår oppdaterte analyse viser at gitt rask styrking av klimapolitikken kan målet nås i 2033», skriver Miljødirektoratet i rapporten.
Direktoratet er tydelig på at tiden da Norge kunne kjøpe seg ut av klimautfordringene er over. Når alle land skal kutte klimagassutslipp blir tilgangen på kvoter lavere og prisene høyere. Derfor må kuttene i større grad tas på norsk jord. Og det krever politisk handlingskraft og både dyre og upopulære tiltak.
Skal Norge klare klimamålene må det gjøres betydelige innhogg i allerede stramme statsbudsjett. Det blir mildt sagt en tøff drakamp. Kostbare klimatiltak er ikke populært i velgermassen. Spesielt ikke i et land der klimaskepsisen er stor. Når flere av klimatiltakene også rammer middagsbordet, klesskapet, ferieplaner og garasjen blir oppgaven uoverkommelig.
Andreas Bjelland Eriksens forgjenger ble flyttet til Utenriksdepartementet for å skape fred på jord.
Det er noen som har en enkel jobb.
Norge er et lite land i verden med en bortskjemt befolkning. Den kompetansen vi har bygget opp etter 1969, har kommet, og kommer hele verden til gode. Kompetansen, og ikke naturressursene, gjør at vi kan forsyne mange mennesker i mange land med verdens reneste olje og gass.
Jeg vet godt at det er vanskelig å kommunisere, men det er en realitet. Uten den kompetansen vi har bygget opp, hadde vi i dag ikke vært en leverandør. Da ville produksjonen vært over noen år etter tusenårsskiftet. Vi bør huske at Ekofisk, Statfjord osv, var planlagt å produsere til noe etter år 2000. De skal produsere i mange år enda, takket være nyutviklet teknologi og kompetanse. At vi nå bruker både teknologien og kompetansen til på nytt til å utvikle nye produkter og tjenester til det grønne skifte, gjør at vi som nasjon, og som enkeltbedrifter, blir en stor bidragsyter i den nye globale energimiksen. Balansegangen våre myndigheter har til å formidle dette, er ikke enkel. Derfor bør de utvikle en egen kommunikasjon til de unge som skal bringe videre den norske stoltheten vi har bygget opp. Ikke la oss bare si til de unge at vi ikke klarer. La oss gi de stolthet og trygghet til å ville utdanne seg til å bidra til at Norge blir en nasjon å regne med i den globale kampen om å levere en friskere og bedre verden til det livet de skal leve. Skal vi klare det, må vi bygge videre på den Norske modellen, der det offentlige, næring og akademia samhandler. Kanskje det største norske varemerke i nyere tid.
Så til vår vår unge miljøminister: Snakk til de unge. Gi de troen på en god fremtid og gi de troen på at Norge er et fremtidsrettet land.