Nyheter Nyheter
Årets sirkulære bedrift. Foto: Ludvig Gundersen

Se hvem som er nominert til Årets sirkulære bedrift her

Tirsdag 7. juni kåres Årets sirkulære bedrift 2022. Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats for omstilling til sirkulære økonomi i norsk næringsliv og norske kommuner.

Alle kan nominere den bedriften eller kommunen de mener har fått til gode og konkrete resultater innenfor omstilling til sirkulærøkonomi og som inspirerer andre med sine resultater. I fjor var det renovasjonsselskapet BIR som ble kåret som årets sirkulære bedrift – og i år har 12 foretak blitt nominert.

https://cnytt.no/2022/06/02/programmet-til-den-store-sirkulaerkonferansen-er-ute-se-hvem-som-kommer-her/

Alt fra biogass til teknologi

Årets nominerte er Den magiske fabrikken, Oslokollegas OK:Data, Sirkula AS, Norsk Riving, Renevo, Veas, Ivars IKS, Bergans, Atea, Tomra, Vestre og Smedvig Eiendom.

Prisen er et samarbeid mellom Cnytt, Norsk Senter for Sirkulærøkonomi og Circular Norway. Vinneren vil bli kåret av Årets sirkulære bedrifts jury, som ledes av Venstres Ola Elvestuen. Resten av juryen består av Bjørn Kjærand Haugland fra Skift, Danat Tekie fra Deloitte, Natalia Mathisen fra Nasjonalt senter for sirkulærøkonomi, Torbjørn Leidal fra Cnytt og Leif Nordhus fra Circular Norway.

Den magiske fabrikken

Ved Den Magiske Fabrikken i Tønsberg gjenvinnes matavfall og husdyrgjødsel til klimavennlig biogass, biogjødsel til produksjon av ny mat og grønn CO2. I dag produserer Den Magiske Fabrikken cirka 10 millioner Nm3 oppgradert biogass av totalt cirka 165.000 tonn matavfall, husdyrgjødsel og næringsavfall, som erstatter cirka 10 millioner liter diesel pr år. Biogjødselen som produseres gjennom biogassprosessen leveres tilbake til landbruket for ny matproduksjon slik at næringsstoffene gjenbrukes.

I nominasjonen heter det at konseptet er et ganske unikt eksempel på sirkulær bioøkonomi, hvor næringsliv, landbruk og akademia har gått sammen om å skape en modell som gir viktige bidrag til lokale og nasjonale klima- og miljømål. Samarbeid og sirkularitet i skjønn forening.

Den Magiske Fabrikken. Foto: Greve Biogass.

Sirkula IKS

Sirkula IKS tar hånd om avfallet for de private husholdningene i Ringsaker, Hamar, Stange og Løten kommune og sørger for at avfallet fra de cirka 44.700 husstandene på Hedmarken blir håndtert og behandlet forsvarlig videre.

I nominasjonen trekkes redesign-butikken Sy-den og deres kretsløpspark frem. Her har Sirkula IKS et eget kjøpesenter med butikker som tar imot avfall og gjør det salgbart igjen.

Resirkula. Foto: Resirkula

OK:data

Oslokollega jobber i samarbeid med og på oppdrag fra NAV, med et felles mål om å hjelpe så mange som mulig ut i ordinært arbeid. Ved avdelingen deres OK:data håndteres brukt IKT-utstyr fra Oslo kommune, som de gir et nytt liv ved å reparere og oppdatere gammelt utstyr og selge det på markedet igjen.

Det som ikke kan repareres eller oppgraderes plukkes fra hverandre til sine rene fraksjoner av kritiske råmaterialer og sendes tilbake i kretsløpet. Et godt eksempel på urban mining, heter det i nominasjonen.

OK:Data. Foto: Ludvig Gundersen

Norsk Riving AS

Når den bergensbaserte riveentreprenøren Norsk Riving AS får i oppdrag om å rive et bygg er visjonen at så lite som mulig av materialer skal bli til avfall. Norsk Riving prøver i størst mulig grad å demontere objektene, og selger materialene videre på markedet. I nominasjonen heter det at Norsk Riving er en frontrunner i det å endre en bransje som har lang tradisjon med å produsere store mengder avfall. Ifølge SSB førte riving og renovasjon til nesten 1,5 millioner tonn avfall i 2020, en økning på nesten 16 prosent fra året før.

Norsk Riving. Foto: Ludvig Gundersen

Renevo

I nominasjonen av det private selskapet Renevo løftes deres satsing på biogass frem. Selskapet skal bruke lokalt og kortreist gjødsel til å produsere biogass, biogjødsel og flytende CO2.

Deres første biogassanlegg på Stord ble åpnet i mai, og selskapet har planer om å etablere ti slike anlegg langs kysten.

Renevos anlegg på Eldøyane, Stord. Foto: Gasnor.

Veas

Veas er Norges største renseanlegg av vann og avløp. Veas dekker Oslo, Bærum og Asker. Det renser cirka 1:6 av Norges avløp, samtidig som de produserer stabilisert, hygienisert og kalktilsatt avløpsslam og en nitrogenløsning som brukes innen landbruket.

Veas produserer også biogass som hittil har blitt utnyttet til produksjon av elektrisk strøm og varme, og sommeren 2020 ble et nytt produksjonsanlegg for flytende biogass satt i drift. Flytende biogass er et fornybart biodrivstoff, særlig godt egnet for tyngre kjøretøy. Veas bruker bioresten fra biogassproduksjon som vekstmedium for slike bakterier.

Veas har ifølge nominasjonen flere planer for utvikling, blant annet etablering av et lukket komposteringsanlegg på 13.000 kvadratmeter – Kompostverket – på Henningsmoen ved Slitu i Indre Østfold kommune. Veas har store ambisjoner fram mot 2040. De skal ikke slippe ut noen skadelige stoffer eller lukt til vann, jord og luft.

Veas’ anlegg på Slemmestad. Illustrasjonsfoto: Veas.

IVAR IKS

IVAR har som formål å anlegge og drive kommunaltekniske fellesanlegg for vann, avløp og renovasjon, med visjonen: Et samfunn der ingenting går til spille. IVAR er et interkommunalt selskap som eies av tolv kommuner: Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Hå, Time, Strand, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Klepp og Suldal, med et samlet innbyggertall på rundt 360.000.

I nominasjonen av IVAR trekkes det frem at selskapet var blant de aller første som startet salg av gjenbrukt farlig avfall, og på den måten bidrar til å redusere mengden farlig avfall og bevare råmaterialer lengre i kretsløpet, i tråd med prisens formål.

Videre heter det at IVAR har inngått et samarbeid med Quantafuel og har hittil i år levert 150 tonn plast til kjemisk gjenvinning hos Quantafuel. Dette øker materialgjenvinningsgraden for plast, som ellers ville gått til energigjenvinning. Kunnskapen IVAR tilegner seg gjennom samarbeidet med Quantafuel vil ha stor betydning for etablering av nye ettersorteringsanlegg rundt om i landet, for å møte kravene til materialgjenvinning, heter det i nominasjonen.

IVARs ettersorteringsanlegg på Forus. Foto: IVAR

Bergans

Bergans of Norway er produsent og forhandler av utendørsutstyr. I nominasjonen heter det at innovasjon har vært en kjerne i selskapet siden grunnleggeren fant opp ryggsekken i 1908, og at Bergans i dag har tatt ledelsen innen sirkulær tekstilbransje, med sirkulære forretningsmodeller og samarbeider med sine kunder gjennom tjenester som reparasjon, utleie, gjenbruk og redesign.

Selskapet har som mål å engasjere kunder i den sirkulære prosessen; Når plaggene ikke lenger kan brukes, kan de returneres for å bli reparert, redesignet eller solgt videre. Produkter som ryggsekker, telt og skiklær kan også leies.

Blant initiativene deres kan kunder få 20 prosent rabatt på en ny vare som kjøpes samtidig som de returnerer brukte plagg. Hvis plagget ikke kan repareres eller videreselges, blir de omgjort til resirkulerte varer eller donert for gjenbruk i isolering av fyllmaterialer.

Bergans Future Labs, trekkes også frem. Her utforskes hva Bergans skal være i fremtiden; hva slags produkter de skal lage og i hva slags materialer. Gjennom Bergans Future Labs samarbeider de med Spinnova som lager tekstiler fra trefiber. Produkter som er laget av materialet deres kan resirkuleres i deres prosess flere ganger, selv uten å demontere produktet.

Gjennom Bergans Future Labs samarbeider de med Spinnova som lager tekstiler fra trefiber. Foto: Bergans

Atea

Atea er et IT-selskap med 22 kontorer i Norge og flere kontorer i hele Norden og Baltikum. Ifølge nominasjonen fronter Atea omstillingen fra en lineær til en sirkulær økonomi. De har etablert Atea Sustainability Focus, der formålet blant annet er å identifisere de mest pressende bærekraftsspørsmålene for bransjen, samt  å skape forståelse for hvordan man best kan jobbe sammen for å styrke forutsetningene for mer bærekraftig IT.

Ateas hovedkontor på Hasle. Foto: Enova

TOMRA

Selskapet Tomra er verdensledende innenfor pantesystemer, med omtrent 80.000 installasjoner i mer enn 60 land. I nominasjonen heter det at Tomra sparer miljøet med tanke på at de behandler opp til 1,4 milliarder drikkeflasker hvert år, som så brukes på nytt eller resirkuleres. Dette bevarer verdifulle ressurser som energi, vann og råolje, og reduserer klimagassutslippene.

Videre har Tomra utvidet sin sensorteknologi til matvarebransjen. De leverer sensorbaserte sorterings- og skrellemaskiner for den ferske og bearbeidet næringsmiddelindustrien, og over 8.000 enheter skal ha blitt installert for kunder over hele verden. Disse bidrar til å redusere avfall i behandlingen av flere typer næringsmidler.

Gjenvinning av metaller og mineraler skjer også med Tomras sensorteknologi. Som har systemer for å skille ut mineralmalm fra gråberg.

Foto: Tomra

Vestre

Vestre er en norsk produsent av bymøbler, og i nominasjonen heter det at de er en av Europas ledende produsenter av bærekraftige møbler. Stålet i møblene leveres med livstidsgaranti, samt utvidet lakk og malingsgaranti.

Vestre har også motivert Hydro til å starte med resirkulering av stål på grunn av deres etterspørsel. Samtidig arbeider Vestre systematisk med å redusere egen miljøbelastning og bidrar aktivt til å finansiere klimatiltak.

I juni lanserer de egen fabrikk, The Plus, som skal være verdens mest miljøvennlige og sirkulære fabrikk.

Fabrikken The Plus. Foto: Vestre

Smedvig Eiendom

Smedvig Eiendom, investerer i, utvikler og forvalter eiendom i Norge og Storbritannia. De har sammen med datterselskapet Veni hatt fokus på å utvikle en mer sirkulær byggenæring.

I nominasjonen trekkes deres regionale kunnskaps- og utviklings-sentrum for bygg og anlegg, Site 4016, frem. Her visjonen er å bidra til økt samarbeid for en mer sirkulær byggenæring. Smedvig Eiendom samarbeider blant annet med Madaster for å øke ombruk av byggematerialer og kartlegge sirkulariteten og CO2-avtrykk i sine bygg, og kartlegge hvilke bygg som kan rehabiliteres og ombrukes.

Smedvig stiller også krav til at alle deres nye byggeprosjekt skal være sertifisert av BREAM-NOR og Well.

https://cnytt.no/2022/06/02/programmet-til-den-store-sirkulaerkonferansen-er-ute-se-hvem-som-kommer-her/

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Hydrogen24

Røde tall gir ikke omstilling

Knut Granlund, Enova

Stortinget må ta hydrogenansvar

Ingebjørg T. Wilhelmsen, Norsk Hydrogenforum
Ada Martine Jakobsen, Maritime CleanTech
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.