Nyheter Nyheter
Illustrasjon av hydrogenanlegget som skal bygges på Rørvik: Produksjon av hydrogen, fyllestasjoner for tungtransport, store og små skip, pluss smarte bunkrings og kontainer-løsninger. Illustrasjon: Hyon

Her skal NTE Energi og H2 Marine tilby grønt hydrogen som kan konkurrere med fossilt drivstoff

Oppskriften er å gjøre allerede attraktive Rørvik til en hydrogenhub proppfull av innovative løsninger.

Allerede i 2023 skal pilotanlegget til NTE og H2 Marine stå ferdig i Rørvik i Nærøysund, der det skal forsyne et utslippsfritt pilotfartøy med grønt hydrogen.

Men det er bare begynnelsen. 

De to partene vil nemlig gjøre Rørvik til et hydrogenknutepunkt, gjennom å etablere et fullskala hydrogen-anlegg sammen flere andre industrielle partnere. Planen er den nye hydrogenhubben skal forsyne skipstrafikken og andre sluttbrukere med lokalprodusert grønn hydrogen allerede i 2025, noe som forutsetter investeringer på mer enn 300 millioner kroner.

— Seeing is believing, sier en stolt Jon André Løkke på Nels nye fabrikk

Vi har alt klart samtidig

— «Høna eller egget»-paradokset trekkes ofte frem i utviklingen av hydrogenløsninger, men her har vi både høne og egg på plass samtidig, sier Håvard Grøtan Nilsen i NTE. Det betyr at vi bygger opp hydrogenproduksjonen  samtidig som vi vet at fartøy vil legge til for å bunkre det vi produserer, sier han.

Prosessdriver for hydrogen i NTE, Zohreh Jalili, prosjektleder i RENERGY, Thomas Bjørdal og Senior Prosjektleder Anders Ødegård i SINTEF, i/utenfor Hydrogenlabben til NTNU og SINTEF i Trondheim. Foto: Marius Tvinnereim / RENERGY
Fra venstre:  Anders Ødegård fra SINTEF, Thomas Bjørdal fra RENERGY og Zohreh Jalili fra NTE . Foto: Marius Tvinnereim / RENERGY

 

Det er H2 Marine og NTE Energi som leder partnerskapet, men de blir støttet av SINTEF Industri og fornybarklyngen RENERGY. Blant underleverandørene og andre samarbeidspartnere finner vi blant annet Hyon, Gexcon, Hexagon Purus, NEL, Nærøysund kommune og Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS.

Partnerskapet har allerede fått Enova-støtte for å gjøre markedskartlegging og utvikle en forretningsmodell. Nå har de også søkt om støtte gjennom Enovas program «Hydrogen til Maritimt bruk» – bedre kjent som Nasjonale hydrogenknutepunkt.

— Enova skal ha kudos for å komme på banen med programmer som dette. Om få år kommer hydrogen til å være godt etablert innen maritim sektor, og da kommer vi til å se tilbake på dette øyeblikket som utløsende for utviklingen som har skjedd, sier Nilsen.

Slik designer Salt Ship Design det grønne maritime skiftet

Et konkurransedyktig alternativ

Det fine med hydrogen som energibærer i den maritime næringens grønne skifte er høy energitetthet, produksjon og bruk uten klimagassutslipp, samt at det kan bunkres tilnærmet likt fossile drivstoffalternativer. Økonomiske analyser viser også at det er mulig å levere hydrogen til en konkurransedyktig pris når man sammenligner med fossilt drivstoff.

— Dette handler om å se hele verdikjeden, sier Thomas Bjørdal fra RENERGY. Først da greier vi å se ting fra både de som skal bruke fartøyene og de som skal levere hydrogenet, og dette er nøkkelen til hvorfor hydrogenknutepunkt-prosjektet vil lykkes, sier Thomas Bjørdal i RENERGY.

— Det er også mye som skjer i Europa for tiden, både på energisiden og i andre markeder. Vi mener at hydrogen produsert lokalt i Rørvik og andre steder i Norge vil være høyt oppe på listen over ettertraktede energibærere, sier Nilsen.

INOVYN får 10 millioner fra Enova til grønn hydrogenfabrikk

Et naturlig hydrogenknutepunkt

Rørvik er allerede i dag et av landets viktigste maritime knutepunkter. I løpet av året passerer over 30.000 førtøy gjennom hovedskipsleia, og havnen har over 10.000 anløp. Det gir regionen unikt markedspotensial, med stor variasjon i fartøyer som representerer forskjellige transportmønstre og ulike energibehov.

Siden man her vil unngå fordyrende kostnader knyttet til mellomlagring og transport av hydrogen, blir det også lettere å forsyne sluttkunden med hydrogen til konkurransedyktig pris.

Illustrasjon av hydrogenanlegget som skal bygges på Rørvik. Illustrasjon: Hyon

 

8 tonn hydrogen per dag

I følge partene vil produksjonsanlegget bestå av et anlegg for vannelektrolyse på rundt 20 MW, noe som tilsvarer en daglig produksjon av 8 tonn hydrogen per dag.

Anlegget vil være skalerbart, slik at det kan øke produksjonen i takt med markedsbehovet. Selve anlegget antas å sysselsette 8-12 ansatte, i tillegg til indirekte økt sysselsetting og arbeidskraft i forbindelse med byggingen av anlegget.

Ny grønn maritim rapport viser at Norge er best, men …

Bruker aktivt ny teknologi for økt fleksibilitet

I følge NTE og H2 Marine vil de også tilby nye fleksible tekniske løsninger - slik at de lettere kan tilpasse seg markedsbehovet.

— Vi utvikler blant annet hurtigbunkring med en kapasitet på opptil ett tonn på én time. Hurtigbunkring er viktig for større fartøy med kort liggetid, sier Fiksdal.

I tillegg gir pilotanlegget mulighet for en rimeligere bunkringsløsning, slik at man kan tilby redusert pris - selv ved små volum. Denne prisreduksjonen kommer blant annet av passiv trykkoverføring, med bruk av så få kostnadsdrivende komponenter som mulig.

— Vi har også jobbet med å gjøre bunkring av hydrogen like brukervennlig som vanlig drivstoff, sier Fiksdal. I Rørvik betyr det at bunkring av hydrogen blir så enkelt som å å koble til en slange og trykke på en startknapp.

Anlegget er også designet for å kunne fylle opp lagringscontainere med hydrogen. Dermed kan man tilby ekstra lagringsløsning lokalt, eller arrangere «kontainer-swap».

Verdens første hydrogendrevne lasteskip får 104 millioner i støtte fra Enova

Skalerbart anlegg

Når anlegget er skalerbart kan man møte nye behov i etterspørselen uten at det påløper for store investeringer. Nilsen er tydelig på at dette gir fleksibilitet for å utnytte kraftnettet mer bærekraftig og energiøkonomisk, ved at strømkapasiteten til hydrogenanlegget gradvis styrkes i takt med etterspørselen i markedet.

— I enkeltperioder med overskuddsproduksjon av strøm ved de to vindkraftverkene i Nærøysund, vil reststrømmen kunne utnyttes direkte til hydrogenproduksjon. Det vil gi en svært gunstig energiutnyttelse av lokal, fornybar energiproduksjon som i dag, bokstavelig talt, blåser bort, avslutter han.

— En CO2-avgift som svir er helt avgjørende, sier Yara-sjef

Kilde: Pressemelding

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Siste nytt fra Hydrogen24

– Hydrogen kan bli Skandinavias nye olje

Maria Hagelberg, KLM-AIRFRANCE
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering sendt direkte til innboksen din.

Din e-postadresse vil ikke bli brukt til å sende deg noe annet enn våre nyhetsbrev. Les mer på vår personvernside.