Nyheter Nyheter
Illustrasjonsfoto: DNV Norge.

Ny DNV-rapport: Hydrogen Forecast 2050

Vi er til stede i DNVs lokaler hvor rapporten blir lagt frem i dag, men allerede nå kan vi gi deg noen av høydepunktene.

Skal vi klare å nå klimamålene er vi helt avhengige av å bruke hydrogen for å avkarbonisere luftfarten, skipssektoren og tungindustrien. Men selv om potensialet til hydrogen er enormt, gjenstår det fortsatt mange spørsmål om hvordan man bør implementere hydrogenet på den mest effektive, raskeste og sikreste måten.

Dette er altså bakgrunnen for Hydrogen Forecast 2050, der DNV presenterer sin analyse av hydrogenfremtiden.

Hy-Ekotank: Vil ettermontere hydrogendrift på tankbåter

Vi trenger langt mer hydrogen enn vi klarer å produsere

Hydrogen er det mest tallrike grunnstoffet i universet, men er kun tilgjengelig for oss gjennom fossilt drivstoff, gass og vann. Det kreves også mye energi å frigjøre hydrogenmolekylene - enten som "blått hydrogen" via naturgass og karbonfangst, eller som "grønt hydrogen" fra vann og fornybar elektrisitet via elektrolyse.

Selv om det er mange ambisiøse uttalelser om at hydrogen vil få en avgjørende rolle i energiomstillingen, er mengden lavkarbon og fornybart (grønt) hydrogen som produseres fortsatt å anse som ubetydelig, sier DNV i innledningen til rapporten. Her må det altså settes inn svært kraftige tiltak fremover.

Når det gjelder sikkerheten er imidlertid DNV mer positiv. Kort fortalt mener de at hydrogenanlegg kan konstrueres slik at de er minst like trygge  eller sikrere enn dagens gassanlegg.

Nye regler skal gjøre skip med brenselceller enda sikrere

Dette forutsetter imidlertid at sikkerhetstiltak bygges inn i alt fra produksjon, distribusjon og transport, og at det også omfatter betjening og vedlikehold gjennom hele livssyklusen. I følge rapporten gjelder dette også hydrogenbæreren ammoniakk, som selv om den også er giftig, likevel antas å bli helt avgjørende for dekarboniseringen av tungtransport både på land og i maritime miljøer.

Vi følger fremleggelsen av DNVs rapport live, og vil oppdatere denne saken underveis. Her er likevel noen høydepunkter som er kjent så langt:

Høydepunkter så langt

  •  Fornybart (grønt) og lavkarbonhydrogen (blått) er helt avgjørende for å oppfylle Parisavtalens miljømål. Dette gjelder spesielt avkarboniseringen i sektorer som ellers er vanskelige å redusere, altså industrien, flytrafikken og skipstrafikken (maritime næringer). For å nå målene anslår DNV at hydrogen må dekke rundt 15 % av verdens energibehov innen 2050.

  • DNV anslår at utviklingen i dag går alt for tregt til å nå dette målet. De anslår at hydrogen kun vil utgjøre 0,5% av den globale energimiksen i 2030 og at man globalt ikke vil nå mer enn 5% i 2050 - selv om hydrogen i enkelte markeder og sektorer vil ha en langt sterkere posisjon.

  • Globalt vil det brukes 6,8 billioner amerikanske dollar på produksjon av hydrogen til energiformål fra nå og frem til 2050. I tillegg kommer 180 milliarder USD til hydrogenrørledninger og 530 milliarder USD på bygging og drift av ammoniakkterminaler.

Vestre: Styrker hydrogen-samarbeidet med Nord-Tyskland

  • Prisen på å produsere hydrogen via elektrolyse via strømnettet vil reduseres betydelig frem mot 2050. I følge DNV vil prisen i snitt ligge på 1,5 dollar per kilo, et nivå som i visse regioner også vil gjelde for grønt hydrogen fra fornybare kilder og blått hydrogen. Det globale gjennomsnittet for blått hydrogen vil falle fra 2,5 amerikanske dollar i 2030 til 2,2 dollar per kilo i 2050. I regioner som USA med tilgang til billig gass er kostnadene allerede 2 USD/kg. Globalt antas grønt hydrogen å bli like billig å produsere som blått hydrogen i løpet av det neste tiåret.

— Seeing is believing, sier en stolt Jon André Løkke på Nels nye fabrikk

  • Grønt hydrogen vil altså bli den billigste produksjonsformen i stadig flere regioner fremover. Innen 2050 vil 72% av hydrogen og derivater som brukes som energibærere være elektrisitetsbasert, men 28% blått hydrogen vil stamme fra fossilt brensel med CCS. Det blir i så fall en nedgang fra 34% i 2030. Noen regioner med billig naturgass vil også ha en høyere andel blått hydrogen.

  • Gjenbruk: Kostnadshensyn vil føre til at mer enn 50% av naturgassrørledningene blir gjenbrukt til å frakte hydrogen. I noen regioner vil tallet være hele 80%. Kostnaden for å gjenbruke rørledninger forventes å utgjøre mellom 10 og 35% av kostnadene ved å bygge nytt, så her er det store summer å spare.

  • Hydrogen vil bli transportert med rørledninger opp til middels avstand innenfor og mellom land, men nesten aldri mellom kontinenter. Ammoniakk er tryggere og mer praktisk å transportere, f.eks. med skip, og 59 % av energirelatert ammoniakk vil bli handlet mellom regioner innen 2050.

Vurderer hydrogenrørledning mellom Norge og Tyskland

  • Det er spesielt produksjonssektoren som vil stå for mye av forbruket av hydrogen. Dette gjelder spesielt jern- og stålindustrien, der man i stor grad vil erstatte bruken av kull og gass.

  • Hydrogenderivater som ammoniakk, metanol og e-parafin vil spille en nøkkelrolle i dekarboniseringen av  tungtransporten  (luftfart, maritim og deler av lastebiltransport). Dette vil likevel først skje i stor skala fra slutten av 2030-tallet.

  • DNV har derimot liten tro på hydrogen i passasjerkjøretøy, og vi antar at de her snakker om personbiler og busser. Hydrogen til oppvarming av bygninger, typisk blandet med naturgass, vil også kunne bli brukt i enkelte regioner, men vil neppe skalere globalt.

EU vil forby fossilbiler fra 2035: — Gode nyheter for el og hydrogen, sier Toyota

Innsikt

  • Siden hydrogen krever store mengder fornybar energi, eller omfattende karbonfangst og lagring (CCS), passer hydrogen spesielt godt for sektorer som ellers ville vært vanskelige å avkarbonisere, mener DNV.

    • På andre sektorer bør man altså velge andre energiformer som er mer effektive og rimeligere.

  • Når det gjelder hydrogen er sikkerhet en nøkkelrisiko, og når det gjelder ammoniakk kommer giftigheten i tillegg. Skal man øke utbredelsen må man også adressere og trygge offentligheten når det gjelder dette.

  • Utbredelsen av hydrogen går for sakte til å nå målene i Parisavtalen. Skal dette endres er vi helt avhengig av at det tas langt sterkere politiske grep og iverksettes effektive tiltak som gjør at produsentene tør å satse.

Merk: Vi kommer til å oppdatere denne artikkelen live under presentasjonen i morgen - så her er det bare å følge med for flere bilder og mer fakta. 

Finnmark får hydrogenstasjoner i 2023!

Relaterte artikler
Kommentarer

Kun innloggede medlemmer kan legge igjen en kommentar Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse. Om du ikke ser en melding fra oss, sjekk søppelposten (husk å godkjenne avsender).

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Hydrogen24

Lokalt eierskap gir medvind

Kim Noguera Gabrielli, UN Global Compact Norge
Nyheter fra Small Step Media nettverket
X

Hold deg oppdatert! Få vår ukentlige nyhetsoppdatering direkte til innboksen din.

Vi vil ikke bruke epostadressen din til å sende deg noe annet enn nyhetsbrev. Les forøvrig vår personvernerklæring.