Grønt Industriløft:

100 tiltak for å styrke grønn industri

– Vi skal gjennom den største omstillingen norsk økonomi har sett i nyere tid, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han presenterte regjeringens veikart for grønt industriløft.

JENS EGIL HEFTØY / Øyvind Paulsen

Sammen med næringsminister Jan Christian Vestre la statsministeren frem en plan for fremtidens industri og overgangen et lavutslippssamfunn.

Tidenes industriløft

– Vi skal gjennom den største omstillingen norsk økonomi har sett i nyere tid. Regjeringen vil få fart på norsk næringslivs muligheter i det grønne skiftet. Veikartet peker ut kursen for tidenes grønne industriløft. Sammen skal vi skape flere lønnsomme jobber, få opp investeringene på fastlandet, øke eksporten og bidra til utslippskutt, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Industriløftet inneholder 100 tiltak, deriblant en storsatsing på hydrogen, karbonfangst og vindkraft.

– Vi legger nå fram 100 tiltak for å styrke grønn industri i hele landet. Målet er å få fortgang på store grønne industriprosjekter i både eksisterende og nye næringer, slik at vi sikrer verdiskaping og velferd for framtida. Dette er å skape og dele i praksis, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Havvind og hydrogen

Regjeringen trekker frem sju industriområder, der de mener Norge har en god posisjon til å bli verdensledende.

Hydrogen
Havvind
Batterier
Maritim industri
CO2-håndtering
Skog-, tre- og bioøkonomi
Prosessindustri

For å få fortgang i utvikling av grønne prosjekter i disse sektorene, vil regjeringen styrke kapitalvirkemidlene.

– Privat kapital skal lede an, og regjeringen vil bidra med statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter. Behovet for slik statlig risikoavlastning er anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025. Næringslivet kan være trygg på at vi stiller opp og at vi skal ruste de ulike støtteordningene for å møte behovet for statlige lån, garantier og egenkapital. Forutsetningen er selvfølgelig at det er gode prosjekter og private investeringsvilje, sier Vestre.

Regjeringen varsler samtidig en økt kapasitet i saksbehandlingen for utbygging i energisektoren og en kompetansereform i samarbeid med partene i arbeidslivet

– Vi trenger mange flere hoder og hender til det grønne industriløftet. Derfor skal vi inkludere flere i arbeidslivet, bygge ut raskere og relevante utdanningsløp der folk bor, og gjennomføre en bred kompetansereform i næringslivet som skal sikre industrien fagfolk, sier Støre.

Punktene om hydrogen

Du finner alle de 100 punktene i denne listen med tiltak; men vi har tatt ut de som handler om hydrogen.

Kapittel 3: Samarbeid

• 55. Regjeringen vil følge opp dialogen med Tyskland om energi og industriell omstilling, og gjennomføre konkrete aktiviteter innenfor sektorer som hydrogen, havvind, CCS og grønn industri.

Vestre: Styrker hydrogen-samarbeidet med Nord-Tyskland

Kapittel 4.3 Hydrogen, punkt 66 til 71

• 66. Regjeringen vil bidra til å bygge en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.

• 67. Regjeringen vil kartlegge markedsmulighetene for hydrogen i Europa og utrede potensialet for eksport av hydrogen fra Norge gjennom ulike produksjons- og distribusjonsløsninger. Dette gjøres blant annet gjennom en ekstern utredning som også vurderer hvordan staten best kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.

• 68. Regjeringen vil bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa blant annet gjennom å delta i relevante samarbeidsfora og -program for hydrogen, regelverksutforming for hydrogen i Europa som EØS-land, forskningssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for hydrogen.

• 69. Regjeringen vil sette ut en ekstern utredning som vil bidra til å gi et bedre faglig underlag for hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen. Statlig eierskap som virkemiddel vil inngå i vurderingen.

• 70. Regjeringen vil ha en ambisjon om å legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp for å dekke den nasjonale etterspørselen i 2030. Målet er å bidra til å redusere norske klimagassutslipp.

• 71. Regjeringen vil legge til rette for etablering av samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen blant annet gjennom Gassco sin arkitektfunksjon, ved å tildele areal for CO2lagring etter lagringsforskriften til interessenter med lagringsbehov og behandle relevante søknader om utbygginger under lagringsforskriften raskt og effektivt.

Kapittel 4.5 Prosessindustrien

• 76. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å fremme CO2-håndtering, hydrogen og elektrifisering som viktige bidrag til å kutte utslipp fra norsk industri og nå temperaturmålet i Parisavtalen.

Kapittel 4.6 Maritim industri  

• 81. Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 831 (2020–2021) om at «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig.