Kronikk:

Lokalt eierskap gir medvind

De aller fleste vindkraftprosjekter møter motvind. Med lokalt eierskap kan vinden snu.

Kim Noguera Gabrielli, direktør UN Global Compact Norge

Vi er knapt i gang med den enorme energiomstillingen. Det har allerede skapt lokale konflikter i vindkraftkommuner, og flere konflikter kan komme. Fremtidens industrieventyr kan bli til nye stridsspørsmål. Utbygging av havvind, infrastruktur- og næringsprosjekter på land og vann vil kunne true arter og økosystemer, om utredningene ikke gjøres ordentlig.

Den nye havvindambisjonen til regjeringen er storslått: 30 GW havvind skal på plass innen 2040. Det er massivt – i dag er den samlede norske kraftproduksjonen nesten 39 GW. Det skal bygges om lag 1500 havvindmøller, og det vil kreve én prosent av norske havområder.

Hvordan vil det lokalt påvirke fauna og fiskebestander, fiskeoppdrett, muligheter til å bygge ut tang- og tareproduksjon? For ikke å snakke om det store behovet for metaller til vindmøller, paneler og batterier, som vil gi økt gruvedrift med mulige lokale konsekvenser, som allerede diskuteres bredt?

Det finnes vindkraftanlegg som har støtte i lokalbefolkningen. Et av dem er Raggovidda vindpark i Berlevåg i Finnmark. Vindparken og kraftoverskuddet, som skal brukes til fremstillingen av grønt hydrogen og ammoniakk, anslås å skape 50 jobber i en kommune med færre enn 900 innbyggere. Det er skapt et eierskap hos befolkningen, innbyggerne ser verdien av utbyggingen, og det skapes jobber som ellers ikke ville kommet.

Varanger Kraft er medeier i vindparken utenfor Berlevåg. Syv kommuner eier sammen Varanger Kraft, og de deler overskuddet fra virksomheten årlig – til glede for innbyggerne. Norske myndigheter har noen mekanismer for å bidra til å skape lokal forankring:

• kommunen får eierandeler i prosjektet

• utbygger skal bygge infrastruktur som trengs

• kommunen mottar eiendomsskatt

Suksessfaktorene for hydrogen- og ammoniakkproduksjon i Berlevåg

Men dette er ikke tilstrekkelig. Ordførere sier i dag nei til utbygging i egne kommuner, og folkeaksjonsgrupper mot vindmøller blir stadig større. Hvordan kan nye og bedre eierskapsmodeller gi kommunen større fordeler?

Å trekke enkeltmennesker og familier inn på eierskapssida er stadig mer utbredt i næringslivet gjennom aksjeandel, kooperativer og samvirker. Dette gjelder særlig i Nord-Norge. Interessen for å inkludere de ansatte øker i mange land og resonnerer også godt med «stakeholder capitalism».

Kan vi lære av dette i det lokale eierskapet til kraftutbygging? Det er mye som tyder på det. Dette tankesettet kan tas i bruk også i lokale kraftprosjekter for de ansatte i arbeidet, men ikke minst innbyggerne.

Klarer vi å skape et større eierskap i lokalbefolkningen for kraftutbygging, er det mye som tyder på at det vil blåse opp til medvind. Heldigvis finnes det flere gode eksempler på dette allerede i dag, som Norge kan lære av.

Denne havvindparken får 9,3 millioner pund for å produsere hydrogen

Vindmøller på en vakker hvit strand, rett ved siden av et sjarmerende tettsted i Danmark. “Den ødelegger naturen”, “den lager for mye lyd” og “sånn ødelegger vi naturen vår bit for bit”, ville vært naturlige kommentarer for mange. Men det er ikke tilfellet i tettstedet Hvide Sande på den danske vestkysten. Her blir vindmøllene sett på som “viktig” og “smuk” av lokalbefolkningen.

“Jeg er ikke spesielt opptatt av klimaendringene og fornybar kraft. Jeg har kjøpt meg inn i (det lokale) vindkraftanlegget som en investering”, sa danske Ole Møgelmose til Adresseavisen i 2020.

De tre vindmøllene drives av Hvide Sande Fjernvarme, og er et prakteksempel på samarbeid mellom lokalbefolkning, myndigheter og privat næringsliv for å gjennomføre det grønne skiftet. Hemmeligheten er «borgerinddragelse»: bred dialog med borgerne i god tid før arealene er valgt og bygging er i gang.

Derfor er storsatsingen på havvind bra for hydrogen

Denne uka finner det første møtet i regjeringens topplederforum for bærekraftsmålene sted. Flere statsråder og toppledere fra organisasjonslivet møtes for å diskutere «Energiforsyning – klima, natur og konkurransekraft». Fra næringslivet stiller NHO og UN Global Compact Norge.

Vi i UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, vil løfte inn viktigheten av å tenke nytt rundt lokalt eierskap. Eierskap både for kommunene, innbyggerne og det lokale næringslivet må studeres nærmere og videreutvikles.

Vi mener det er særlig stort potensial for å tenke nytt rundt eierskapsmodeller for kommuner og innbyggere. Vi vil oppfordre regjeringen til å lære av hvordan lokalbefolkningen får eierskap til grønne prosjekter i andre land. Vi må rett og slett bli mer demokratiske i hele prosessen – det vil gjøre veien for den grønne energiomstillingen enklere.

Skal bruke havvind til å produsere grønn hydrogen i stor skala