Maritime CleanTech er pådriver for norske hydrogenløsninger til internasjonal skipsfart

Differansekontrakter og industriell pilotering av ulike energityper – flere hydrogenbaserte. Det er oppskriften direktør Hege Økland i Maritime CleanTech vil bruke for å stimulere norsk maritim verdiskaping og internasjonal skipsbygging.

Torbjørn Leidal

En tredjedel av Maritime CleanTechs partnere er involvert i hydrogenprosjekter. Det betyr at klyngen, med hovedkontor i det høyreiste bygget på Heiane på Stord, muligens er landets viktigste hydrogenhub.

Her finnes alle de viktigste aktørene fra Yara med flere tusen ansatte til HYDS med snart fem.

Teknologinøytralt med fokus på – hydrogen

— Vårt hovedmål er å skape konkurransekraft for våre 150 medlemmer gjennom nullutslippsløsninger til skipsfarten, forteller direktør Hege Økland, fra sitt kontor.

Hele næringskjeden er medlemmer

— Som du ser har vi hele næringskjeden som medlemmer, forteller Økland og viser slide hvor alt fra direktorat til bank og sluttkunde inngår.

Mange internasjonalt innovative bedrifter

Hun er nøye med å presisere at Maritime CleanTech er teknologinøytrale.

— Vi har lokomotiv i regionen her som Eidesvik – som var først ute med å ta i bruk LNG – og Wärtsila som utvikler skipsmotorer, sier Økland. Allerede i 2008 hadde disse to aktørene sammen med DNV et prosjekt på gang med brenselsceller på Viking Lady.

Deretter ble miljøteknologi et prosjekt som senere ble til Maritime CleanTech av 8 partnere i 2011 og del av det nasjonale klyngeprogrammet, fortsetter hun. I dag er Maritime CleanTech en medlemsorganisasjon som sørger for prosjektetableringer og nye muligheter i grønn omstilling for medlemsbedriftene.

Industridrevet og internasjonale

Direktør Øklands organisasjon på Stord er prosjektorientert.

— Det er et sterkt eierskap fra bedriftene til organisasjonen fordi vårt arbeid er industridrevet, sier Økland.

Maritime CleanTech har bidratt inn i flere EU-prosjekter, blant annet med prosjektstyring av SHIPFC-prosjektet i plansjen over.

— Brenselscellene til dette prosjektet testes her på Stord i senteret utenfor kontorbygget vårt, sier Økland. Dette er en Eidesvik-båt som bygges om fra LNG til grønn ammoniakk. Her er også Yara med for å levere den grønne ammoniakken til prosjektet.

I Flagships-prosjektet deltar Maritime Cleantech og medlemsbedrifter for å realisere to pilotfartøy, hvorav den ene skal sjøsettes i Paris og med komprimert hydrogen i løpet av 2022. Den andre piloten lanseres snart.

Internasjonal skipsbygging avhengig av rett energivalg

Tre av de fire EU-prosjektene til Maritime Cleantech er hydrogenbaserte.

— Kaller vi ammoniakk et hydrogenprosjekt kan du si det slik, forteller Økland og legger til at de har en egen EU-rådgiver på Heiane. Prosjektene skal hjelpe rederne å finne det mest relevante energien, avhengig av type båter og operasjonsprofil, hvor båtene skal gå og med hvilken type last.

— Denne problemstillingen har ført til at den internasjonale skipsbyggingen har stoppet litt opp. Rederne har hatt problemer med å velge blant energitypene som skal drive båtene, sier Økland. Det blir dyrt å velge feil, for eksempel om infrastruktur uteblir for fartøy som skal seile i mange år fremover.

Løsningen er å tilby mange løsninger

Pilotene til Maritime CleanTech skal evaluere de forskjellige energiløsningene. Hydrogen-løsninger er i dag fra dobbelt til tre ganger så dyrt som oljebasert drivstoff for rederiene.

— Når markedet er umodent og teknologien ikke er verifisert, og du heller ikke har fått fram et internasjonalt regelverk på hydrogen for skip – så er det viktig å pilotere. Vi trenger markedsdemonstrasjon for å ta kvalifiserte valg for fremtiden, sier Økland.

Månelanding under pandemi

— En månelanding blir Hydra – Norled-ferja som i 2022 blir den første fergen som går på flytende hydrogen. Minus 253 grader gjennom hele kjeden fra Linde som leverte til tankene fra Hexagon – med sikkerhet i fokus hele veien. Tydelig arkitektur fra myndighetene sammen med forpliktende kundeside gir større forutsigbarhet for infrastruktur og aktørene, mener Økland.

I likhet med HYDS på Vestlandet bruker også Økland ordet «puslespill»: Der mange næringsaktører skal pusles sammen til  nye verdikjeder.

Differansekontrakter

For å få til forutsigbarhet og lønnsomhet har Maritime CleanTech spilt inn forslag om innføring av differansekontrakter. Det betyr at Staten skal dekke differansen mellom dagens oljebaserte drivstoffer og grønne alternativer til Co2-avgiftene har kommet opp på et nivå som utjevner forskjellene.

Vi tipper at dette også vil bli et samtaletema når Østlandmiljøets Norsk Hydrogenfoum besøker Heiane på Stord denne uken.

SE HVA LIN ADVOKATER SKRIVER OM DIFFERANSEKONTRAKTER