REPowerEU: — En kraftig vekker for norske myndigheter

Skal vi lykkes må satsingen økes, samtidig som bransjen må få en langsiktig forutsigbarhet. I tillegg må differansekontrakter på plass raskt. Det sier en tydelig Ingebjørg Telnes Wilhelmsen fra Norsk Hydrogenforum, og her får du vite hvorfor.

Øyvind Paulsen 

— Selv om den russiske invasjonen i Ukraina danner et tragisk bakteppe, er det i hvert fall positivt å se at EU fortsetter å øke sitt fokus på grønne energikilder som hydrogen, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen – generalsekretær i Norsk Hydrogenforum.

REPowerEU: Slik skal EU erstatte russisk gass innen 2030

— EU har jo allerede en ambisiøs hydrogenstrategi som de har fulgt opp regulatorisk i «Fit for 55», men tar det nå enda et steg videre med dette akseleratorprogrammet for hydrogen og andre grønne energikilder. I praksis er dette en klar oppfordring fra EU om at alle land nå må intensivere produksjonen av fornybar energi, og det er naturligvis positivt, sier Telnes Wilhelmsen.

— EU har i lengre tid vært tydelige på at de ønsker å være selvforsynt når det gjelder energi, så i dagens situasjon er det opplagt at disse planene fremskyndes, sier hun.

Grip mulighetene – mindre festtaler

— Dette betyr også at vi må kjenne vår besøkelsestid. EU erkjenner at de er avhengig av å importere hydrogen, og det kan gi store muligheter for den norske hydrogenbransjen, sier Telnes Wilhelmsen.

Et av punktene i EUs tiltaksplan REPowerEU er å «fremskynde tillatelsen av nye prosjekter og redusere byråkratiet», og det tok da heller ikke lang tid før norske Nel sa at de ville øke produksjonen – både i Norge og i utlandet.

Er det noe som også bør prioriteres av norske politikere?

— Ja, det er dessverre et faktum at få prosjekter så langt har blitt realisert, så her har Norge definitivt noe å hente. For eksempel ved å strømlinjeforme konsesjonsbehandlingen hos NVE og sikre en god arealplanlegging og effektiv saksbehandling i kommunene der produksjonsanlegg og stasjoner skal etableres.

Både den forrige og dagens regjering har holdt flere festtaler om hydrogen, men vi har fortsatt til gode å se de store konkrete tiltakene, sier Telnes Wilhelmsen.

— Vi er nødt til å få på plass støtteordninger som hjelper bransjen i gang med både produksjon, lagring og bruk – og utbygging av fyllestasjoner for hydrogen , sier hun.

EU skal dele ut over 300 millioner euro til grønne hydrogen-prosjekter

Hjemmemarkedet må på plass først

— Målet er jo at Norge skal kunne eksportere store mengder hydrogen slik at vi blir en viktig bidragsyter inn i EU. Men for å komme i den posisjonen viser all erfaring at vi først må skape et velfungerende hjemmemarked, slik vi blant annet gjorde på olje og gass.

— Og på dette punktet er det dessverre stor frustrasjon i bransjen, sier Telnes Wilhelmsen. Vi ser jo at det kommer noen dårlige nyheter for tiden, og skrinleggingen av det store hydrogenprosjektet på Mongstad er bare ett eksempel – som dessverre får store ringvirkninger fordi det gjør at også tilstøtende hydrogensatsinger settes på vent. Dette er etter vår oppfatning et tydelig signal om at de norske virkemidlene ikke er gode nok.

Ikke alt går etter planen: Dette hydrogenprosjektet legges på is

Gjort riktig kan Norge få to nye ben å stå på

— Selv om norske virksomheter har enormt gode forutsetninger for å lykkes, i form av fornybar energi og naturgass som lar oss produsere både grønt og blått hydrogen, så trenger vi rett og slett bedre offentlig drahjelp for at disse virksomhetene skal komme i gang. Her er det mye å gå på, sier hun.

— Og dette gjelder ikke bare produksjon av hydrogen, det gjelder i høyeste grad også de mange utstyrsleverandørene i den norske teknologiindustrien, sier Telnes Wilhelmsen. Norge kan altså få to nye ben å stå på, men da må norske myndigheter kjenne sin besøkelsestid og følge oppfordringen fra EU.

Men har du tro på at de vil gjøre noe med det?

— Vi er nok litt redd for å bli skuffet, for det har skjedd før, men vi håper vi blir positivt overrasket, sier Telnes Wilhelmsen. Vi venter jo på en tilleggsmelding til veikart for hydrogen. Veikartet ble utarbeidet av Solberg-regjeringen, men ble ikke behandlet av Stortinget før det ble regjeringsskifte. Vi er derfor forsiktige optimister og håper at den nye regjeringen velger å dra dette veikartet enda et steg lenger, og at et samlet Storting stiller seg bak en storstilt hydrogensatsing.

— Frem til nå har jo den norske hydrogenbransjen levd fra statsbudsjett til statsbudsjett, og med så korte horisonter er det krevende å tenke langsiktig. Vi ønsker konkrete produksjonsmål og en langsiktig finansiell satsing, sier hun. På dette punktet ligger EU og andre land langt foran oss, og skal vi få norsk næringsliv til å fatte store investeringsbeslutninger trenger vi tiltakspakker som gir en langsiktig forutsigbarhet.

Shell øker fokuset på flytende hydrogen

Langsiktighet kombinert med differansekontrakter

— Her er det jo greit å minne om at den norske olje- og gass næringen er et godt eksempel på at Norge har svært god erfaring med å tenke langsiktig slik at industrien får bygget seg opp, sier Telnes Wilhelmsen.

— Og ja – det er riktig at det vil innebære høye støttebeløp nå i starten. Men det varer jo ikke evig. Det er ikke snakk om å gi bransjen et sugerør inn i statskassen til evig tid: Dette er snakk om en kommersiell bransje som kommer til å bidra med klingende mynt i statskassen på sikt.

-Industrielle prosjekter skal sette fart på internasjonal skipsbygging

— Per nå er imidlertid spriket mellom den fossile og den fornybare energien for stor, så vi trenger drahjelp. Derfor mener Norsk Hydrogenforum at differansekontrakter må tas i bruk. Det betyr i praksis at staten går inn og garanterer for en fast pris i en begrenset periode, slik at man reduserer oppstartsrisikoen.

— Skal vi lykkes må vi altså øke satsingen betydelig, bransjen må få langsiktig forutsigbarhet, og differansekontrakter må på plass raskt, avslutter Ingebjørg Telnes Wilhelmsen til Hydrogen24.

– Norge er i ferd med å bli akterutseilt