Norge trenger flere ferger: — Langt bedre enn bro og tunnel

Flere små helautomatiserte ferger som kjører på grønt drivstoff vil gi økt effektivitet, flere avganger og bedre fremkommelighet.

Øyvind paulsen

Dette er hovedkonklusjonene i en ny pilotstudie i regi av Grønt Skipsfartsprogram, der både Sjøfartsdirektoratet, Statens Vegvesen, landets tre største fergerederier og andre maritime aktører har deltatt.

Forventer økt fergetrafikk

Med rundt 130 fergesamband og 200 ferger i Norge, fraktes det årlig rundt 20 millioner kjøretøy og 40 millioner passasjerer. De kommende årene forventes trafikken med ferger å øke ytterligere, skriver DNV i pressemeldingen.

Milepæl for HAV Group: Foreløpig godkjenning på plass

Avgjørende for det grønne skiftet til sjøs

Etter at Statens Vegvesen (SVV) fra og med 2015 begynte å stille tydelige krav til at fergene måtte være miljøvennlige, har vi fått et tydelig grønt skifte til sjøs.

I følge DNV har vi i dag mer enn 80 ferger med batterier i drift på norske fergesamband, og CO2-utslippene fra norsk fergetrafikker er halvert sammenliknet med 2015.

Det må likevel ikke bli noen sovepute:

— Vi må fortsette å være innovative, og det betyr at vi må fri oss fra den tradisjonelle tankegangen der broer og tunneler skal løse enhver trafikkutfordring langs kysten, sier Pia Meling, prosjektleder for teamet bak rapporten "Smarte Fjordkrysninger".

Vil frakte flytende hydrogen i nytt og revolusjonerende tankskip

Vi må ha flere – ikke færre ferger

I dag transporteres biler og passasjerer over fjorder og sund på selvstendige enkeltferger. På samme strekning går gjerne en annen, like selvstendig søsterferge når rutetabellen sier det. Og over nabosundet går en tredje ferge som tilhører et annet rederi, og som det aldri samarbeides med. Slik har det vært, lenge, men slik behøver det ikke å forbli.

I følge rapporten bør nemlig selvstendige enkeltferger erstattes av en flåte av fartøy. Det vil si flere, men mindre ferger som støtter hverandre og opererer i henhold til sanntidsetterspørsel hvor biler og ferger «snakker» sammen.

Se videoen: Smart Ferries - av JHåland / Grønt Skipsfartsprogram:

https://vimeo.com/709023664/fa2950091b

Flere ferger på et samband vil også gi høy frekvens på anløp og en bedre transporttjeneste for befolkningen.

Nå har Edda Wind hele 9 hydrogenskip under bygging

For at ikke dette skal bli alt for dyrt må det tas grep: Rapporten anbefaler at man bruker en serie av mindre og enklere ferger - som driftes med redusert bemanning ombord. Disse skal imidlertid støttes av et fullt bemannet og mer avansert morfartøy, som et slags lokalt sikkerhetsnett.

En slik flåte med et morfartøy og flere mindre datterfartøy vil også kunne støttes av digitale tjenester og ressurser fra et kontrollsenter på land.

De mindre fergene vil være mer kostnadseffektive, blant annet fordi de vil jobbe mer effektivt: I dag går det ofte relativt store ferger på rutetabell, ofte med få biler og passasjerer om bord. Rapporten peker altså på at man i fremtiden bare bør bruke en enkelt, liten ferge i de periodene det er lav trafikk.

Rapporten påpeker også at fremtidens ferger er nullutslippsferger: Drivlinjene er elektriske og støtter både helelektriske løsninger og nye energibærere som ammoniakk, hydrogen og biodrivstoff.

Torghatten Nord velger bort flytende hydrogen

Må luke bort manuelt arbeid

Dagens fergedrift har mye manuelt arbeid: Telling av passasjerer, dirigering av biler, operasjon av baugport, kjørebru og kjørelem. Også navigasjonen og manøvreringen av fergen, som i følge rapporten ofte er en enkel og svært repetitiv oppgave, binder opp personell på bro.

Pilotprosjektet har derfor hatt et stort fokus på hvilke områder som kan automatiseres, og flere ulike scenarioer er definert og analysert med hensyn til overfartstid, trafikkmengde og variasjon i trafikk.

Fellesnevneren er uansett at ingen ferger skal være helt ubemannede, på grunn av hensynet til passasjerenes sikkerhet.

— En CO2-avgift som svir er helt avgjørende, sier Yara-sjef

Kan ikke eksportere hull i fjell

— Vi er nødt til å tenke nytt rundt hele transportsystemet. Det betyr at vi må se på hvordan det kan optimaliseres med varierende trafikkmengde gjennom døgnet, uken, og året – og hvordan fergene kan utgjøre redundans og beredskap for hverandre, sier Meling. Først da vil vi oppnå mer for pengene, slik at fergesystemet blir konkurransedyktig med bro og tunnel, poengterer hun.

Hun retter også blikket mot verdiskaping i norsk maritim næring:

— På samme måte som norsk maritim industri har utviklet teknologi og løsninger for elektrifisering i skipsfarten, kan nye, norske arbeidsplasser skapes for bygging og drift av flåter av ferger med avanserte, autonome løsninger.

— Vi kan ikke eksportere hull i fjell, men vi kan eksportere fartøy, utstyr, tjenester og løsninger for effektivisering og nyskapning innen maritime næringer, sier Meling.

Ballard lanserer verdens første typegodkjente marine brenselcelle!

Og hun får støtte fra direktøren i Grønt Skipsfartsprogram:

— Veien til smarte fjordkrysninger vil kreve innovasjon på mange områder, men med den norske samarbeidsmodellen og vår brede maritime og digitale kompetanse er vi bedre rustet enn alle andre nasjoner til å kunne gjennomføre dette, sier Narve Mjøs. Resultatet kan i tillegg bli økt norsk eksport og flere avanserte, grønne arbeidsplasser og grønne skatteinntekter i Norge.

Må ha utviklingskontrakter

Offentlig anskaffelser er et godt virkemiddel for utvikling og implementering av ny teknologi, noe kravene om lavere utslipp og den påfølgende elektrifiseringen av fergesektoren er eksempler på.

Oppdragsgiverne for fergesambandene i Norge er Statens Vegvesen og fylkeskommunene.

DNV og Grønt Skipsfartsprogram oppfordrer derfor til at man også i de kommende årene bruker utviklingskontrakter til å akselerere implementering og utviklingen av grønn autonomiteknologi i fergesektoren.

Verdens første hydrogendrevne lasteskip får 104 millioner i støtte fra Enova

Kilde: DNV / Grønt Skipsfartsprogram